Ja, vi kan reise som Greta

Greta Thunberg insisterer på å reise fossilfritt i kampen for klimaet.

Er det mulig for deg og meg å være like miljøvennlige når vi skal ut på langtur?

Svaret på det er like kort som det er klimavennlig: Ja!

Det vet jeg fordi jeg har gjort det selv.

Ikke helt som Greta, riktignok. Den unge miljøkjempen fikk skyss med verdens mest høyteknologiske båt da hun skulle til New York for å tale til FN.

Til klimatoppmøtet i Madrid har hun nå seilt med to australske influensere. Det åpner seg liksom noen dører når man personifiserer bærekraft for en hel generasjon.

Selv gjorde jeg det litt mer hverdagslig da jeg skulle fra Oslo til Milano. Jeg var invitert til en konferanse for å vise hvordan Statsbygg har halvert klimafotavtrykket til det nye Nasjonalmuseet.

Inspirert øynet jeg muligheten til å illustrere hva vi kan oppnå med miljøvennlige løsninger. Hva om jeg reiser så grønt som mulig den ene veien, og så flyr tilbake for å vise hvor stor forskjellen er?

Så kom tvilen. Hvor lang tid vil dette ta? Blir det dyrt? Kan jeg jobbe underveis?

Og hvor grønt kan det egentlig bli?

En fredag noen uker senere går toget fra Oslo til Göteborg. Svenskene følger opp med hybridtaxi til havna og verdens første metanolferge fra Göteborg til Kiel.

Laptop-en fungerer like bra i komfortvogna som i fanget på lugaren, før Kattegat byr på en god natts søvn.

Framme i Kiel lørdag morgen er det gangavstand fra terminalen til togstasjonen. Deutsche Bahn tar meg til Zürich via Hamburg (Obs! setene er gode, men wifi-en er dårlig og dyr).

I Zürich går trikken fra stasjonen til hotellet og tilbake til stasjonen neste morgen.

Den siste etappen er utvilsomt høydepunktet. Vi har flotte togturer i Norge, men alle som synes det er fint på Finse bør i hvert fall en gang i løpet av livet krype skinnelangs opp gjennom Alpenes fjellpass med panoramavinduer på begge sider.

Fire småbyer senere har jeg laget ferdig foredraget mitt for konferansen og er framme i Milano søndag ettermiddag.

Togturen tok 52 timer. Flyturen hjem igjen tok ni.

På den andre siden forbrukte reisen nedover bare 42 kg CO₂ mot flyreisens 200.

Prisen var omtrent den samme: Togturen til Italia kostet 2530 kr, flyet tilbake til Norge var noen hundrelapper billigere.

Med billig datatrafikk og moderne teknologi er man like tilgjengelig og får gjort like mye arbeid underveis som i kontorlandskapet.

Men skulle jeg reist på samme måte hjem til Norge som til Italia, ville jeg brukt over 100 reisetimer på å holde et halvtimes foredrag.

Det er en prioritering hverken sjefen på jobb eller sjefen på hjemmebane blir spesielt begeistret for. Kanskje må du til og med bruke noe av helgen din.

Viktige krav til overtid og annen kompensasjon kan også fort bli et stridstema. Ikke rart både arbeidsgiver og arbeidstager foretrekker tur-retur samme dag.

Klima vil alltid komme dårligst ut hvis det viktigste er å komme fort frem. Det henger dårlig sammen med at klimaendringene er vår tids største utfordring.

Vi må bli mye flinkere til å tenke alternativt om jobbreiser. Den beste måten å gjøre det på, er å spørre oss selv om vi trenger å dra i hele tatt.

Kan vi ta det på Skype i stedet? Holder det at én medarbeider drar i stedet for fire?

Hvis vi velger å reise, må vi innse at dette har en konsekvens. Arbeidsgivere og arbeidstagere har et felles ansvar for i hvert fall å vurdere alternativ transport og å strekke seg så langt de føler de kan.

Vi løser ikke klimautfordringene ved å bli fanatiske. Vi skal ikke slutte å fly, og vi skal ikke erstatte bilen med hest og kjerre. Men det finnes bærekraftige alternativer.

Med litt planlegging og vilje kan du få hjemmekontor gjennom fem flotte land i stedet for trang benplass og trøtt sidemann i sete 18C.

Vi kan faktisk reise som Greta, hvis vi vil.