Det er korona-kommunikasjonen et godt eksempel på.
Tydelige, enkle og gjentatte budskap fra norske myndigheter har bidratt til at den norske befolkningen har holdt avstand, vasket hendene og holdt seg hjemme med symptomene sine.
I «Bullshit-jobbene» skriver psykologspesialist Kari Lossius godt om utfordringer med styring og ledelse i helsevesenet. Målstyring og rapportering tar verdifull tid fra kjerneoppgavene og har bidratt til et rapporteringsregime uten opplevd mål og mening.
Lossius bommer likevel når hun knytter dette til unødvendige HR- og kommunikasjonsrådgivere i koronaarbeidet og påstår «at det ikke var kommunikasjon- og HR-rådgiverne som reddet oss denne våren. Vi har ikke engang savnet dem».
Jeg kunne ikke vært mer uenig. Samstemt, tydelig og enkel kommunikasjon er heller en av kommunikasjonssuksessene denne våren.
Takket vært godt kommunikasjonsfaglig arbeid, trolig planlagt og gjennomført av flere kommunikasjonsrådgivere, er Norge nå med betydelig mindre smitte.
Kommunikasjon som medisin
Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og regjeringen har framstått som en enhet. De har vært koordinerte og samstemte. De har hatt felles budskap og gjentatt dette til det kjedsommelige.
Kommunikasjonen har bidratt til en felles forståelse for hvilket ansvar vi som enkeltpersoner har i bekjempelsen av viruset. Min innsats utgjør en forskjell og oppskriften er enkel: Hold avstand, vask hendene og hold deg hjemme med symptomer.
Kommunikasjon som fungerer blir ofte tatt for gitt. Savn er heller ikke et tema når du får den informasjonene du trenger. I mangel på vaksine eller andre medisinske tiltak for å slå ned på viruset har det vært helt nødvendig å nå ut med de tre budskapene.
Kommunikasjon har vært et avgjørende, og kanskje vårt viktigste, virkemiddel mot viruset.
At noen mener at kommunikasjonsrådgivere er en bullshit-jobb, forteller om manglende kunnskap og forståelse for kommunikasjonsfaget. Selv om vi alle har språk til å kommunisere, kommer ikke god kommunikasjon av seg selv. Budskap kan virke enkle i det de kommuniseres, men bak et enkelt og velkoordinert budskap ligger det kunnskap om målgruppen, språk, kanaler og metoder.
Kommunikasjon er som all annen hjelpekunst. Skal du lykkes må du vite hvem du skal kommunisere med, hva du vil oppnå, kjenne til målgruppens forutsetninger og finne hvilke kanaler og metoder som egner seg for målgruppen.
Utgangspunktet kan sammenlignes med Søren Kierkegaards hjelpekunst: «Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremst passe på å finne ham der hvor han er, og begynne der».
Kommunikasjon i kriser
I kriser spiller kommunikasjon og informasjon en svært sentral rolle. Kriser skaper usikkerhet og som mennesker søker vi svar.
Manglende, feil eller forvirrende informasjon kunne gitt oss en ekstra kommunikasjonskrise under korona. Det har vi heldigvis ikke fått.
Mangfoldet i informasjonsbehovet har vært stort. Denne våren har vi fått informasjon om alt fra smittevern, avvikende kollektivtransport, åpningstider eller reduserte tilbud.
Permitterte har søkt informasjon om rettigheter, plikter og støtte fra Nav. Arbeidsgivere har fått retningslinjer for åpning av butikker, restauranter, skoler, barnehager og kontorarbeidsplasser.
Regelverk og retningslinjene har endret seg fra uke til uke. Takket være kommunikasjonsrådgivere har denne informasjonen blitt kommunisert på en måte som folk forstår. Lovtekster og fagspråk har blitt oversatt til «et vanlig språk» og blitt delt der folk kan se, høre eller lese dem.
I alt dette er det helt sikkert ting som kunne vært bedre. Men om myndighetenes kommunikasjonsarbeid hadde vært overlatt til tilfeldighetene tror jeg vi alle hadde savnet kommunikasjonsrådgiveren nå.
Forfatteren er ansatt i Arbeidstilsynet, men skriver denne teksten for egen regning.
Les kronikken:
