Hopp til innhold
Kronikk

Bullshit-jobbene

Helsevesenet er på farlige veier. Det er bedre å ha ryggen fri enn å ha frie luftveier.

Male business coach speaker in suit give flipchart presentation, speaker presenter consulting training persuading employees client group, mentor leader explain graph strategy at team meeting workshop
fizkes / Shutterstock / NTB scanpix

I helse- og omsorgstjenestene er det de uproduktive jobbene som vokser mest. I tillegg er de lønnsvinnerne, skriver kronikkforfatteren.

Det er en oppblomstring av nye yrkesgrupper med tullejobber. Det skriver antropologen David Graeber om i boken «Bullshit Jobs». Har du en nyttig jobb skal du kunne forklare en oppegående 12-åring hva du gjør med mindre enn 30 ord.

Og etter koronapandemien mener Graeber at det vil bli vanskeligere å opprettholde fiksjonen om at såkalt «management» er viktigere og skal lønnes betydelig høyere enn renholdere og helse- og sosialarbeidere.

Helsearbeidere trenger ikke HR-managere og PR-rådgivere som trer modeller fra bilindustrien ned over hodet på oss.

For det er dagens realitet. I helse- og omsorgstjenestene er det de uproduktive jobbene som vokser mest. I tillegg er de lønnsvinnerne.

Etter 35 år som psykolog registrerer jeg at kontroll og prosedyre er på vei til å bli viktigere enn fag og etikk. Hvis du har fulgt prosedyren for selvmord og pasienten dør, sover du da bedre om natten?

Så kan vi lure på hvordan vi havnet her.

Kryss av her

Endringen har vært snikende. Vi har nesten ikke rukket å reflektere over hvorfor vi enda en gang sa ja til å fylle ut nok et kontrollskjema.

Og mens vi fyller ut skjema etter skjema, blir det blir stadig mindre tid til å snakke med pasienten. Tid er for de fleste helsearbeidere en knapp og verdifull ressurs. Og tiden blir i økende grad brukt til å følge noen ganger nyttige, men ikke så sjelden helt unyttige prosedyrer.

Mens vi fyller ut skjema etter skjema, blir det blir stadig mindre tid til å snakke med pasienten.

Sakte blir fokus flyttet fra hva pasienten trenger til faglige meningsløse kolonner med kvantifiserbare data. Ansatte i rusfeltet, der jeg selv har det meste av min erfaring, teller og teller:

Hvor mange liggedøgn har pasienten hatt?

Har han vært i sengen sin hele tiden?

Hvis ikke, hvor lenge var han ute?

Og er dette i tråd med prosedyren for vedtatte liggetider?

Kryss av her. Og her.

Kan du styre en, kan du styre alle

Nye yrkesgrupper har gjort sitt inntog, særlig i lederstillinger. Intensjonen var god. Målet var å gjøre helse- og omsorgstjenesten mer effektiv, ja kanskje til og med «lønnsomme».

Ledere og mellomledere som sverger til denne ideologien vil ofte påstå at kan du lede en bedrift, kan du lede alle. Det betyr i prinsippet at du en dag kan lede en spikerfabrikk, neste dag en helseinstitusjon.

Gode ledere sjekker ikke om sine ansatte har krysset i riktig kolonne.

Et annet velkjent fenomen er ideen om at det meste kan måles, og derfor innføres kontrollsystemer som skal sikre at de ansatte gjør jobben sin. Slik blir finurlige krav til dokumentasjon innført.

Det fokuseres på prosedyrer og kontroll, og til slutt må det lages prosedyrer for hvordan prosedyrene skal revideres. Deretter prosedyrer for prosedyrer for revidering av prosedyrer.

New Public Management har som mål å effektivisere offentlig sektor. Tenkningen har fått et overraskende godt fotfeste i helsesektoren. Men helsearbeidere trenger ikke HR-managere og PR-rådgivere som kommer inn og trer modeller fra bilindustrien ned over hodet på oss.

Hvorfor skal vi finne oss i det?

Bullshit-språket

Det er ikke bare fokus som endrer seg, ordene som brukes endrer seg også. Fremmedgjørende ord som at vi skal «jobbe smartere og mer innovativt slik at vi kan ta ut synergieffekten», blir en del av språket.

Hvorfor skal vi finne oss i det?

Helse og sosialarbeideren deltar på kick off-dager for å lære at det er viktig å være endringsvillig. Vi reagerer ikke lengre på ord som tilbyder, anbud, leveransen og sluttkontrakten.

Etter at anbud ble en del av virkeligheten for mange ulike helsetjenester brukes det nå enorme ressurser på å konkurrere om hvem som kan levere den billigste behandlingen. Vi stusser ikke over overskrifter om at «bestemor er lagt ut på anbud».

En farlig vei å gå

Når tillit erstattes av kontroll, øker faren for at ansatte blir mer opptatt av å ikke gjøre feil. Fokus kan endre seg fra hva som er klinisk nyttig til hva som er riktige prosedyrekodinger.

Tiden som skulle gått til pasientbehandling blir brukt til å sjekke og sikre at koder blir satt på riktig plass til riktig tid. Og ja, da synes det nesten som om det er mindre problematisk å skulle miste en pasient i selvmord bare prosedyrene er fulgt. Det er bedre å ha ryggen fri enn frie luftveier.

Det fokuseres på prosedyrer og kontroll, og til slutt må det lages prosedyrer for hvordan prosedyrene skal revideres.

New Public Management er lite egnet i komplekse helse- og omsorgsinstitusjoner. Vi må øke makten og innflytelsen til de «nyttige stillingene». Helse og sosialarbeidere må være synlig i alle ledd, helt opp til toppen.

Ledere skal være tilretteleggere for at ansatte skal kunne gjøre jobben sin på best mulig måte. Gode ledere sjekker ikke om sine ansatte har krysset i riktig kolonne, de motiverer fagfolk til å stå løpet ut.

Vi har vel aldri sett det så tydelig som nå under koronapandemien. Det var ikke kommunikasjonsrådgiverne eller HR- konsulenter som reddet oss denne våren.

Vi har ikke engang savnet dem.