Kronikk

Ingen menneskerett å eie dyr

Rettsvesenet og politikere må nå vise handlekraft og slå fast at mennesker ikke skal eie dyr for enhver pris.

Hund

Det er krevende å eie kjæledyr. Men ingen kontrollerer om eieren faktisk er i stand til å ta seg av dyret. Det må kreves både opplæring og sertifisering av eiere, og straffene for mishandling av dyr må skjerpes, mener kronikkforfatterne. (Ill.foto)

Foto: Jimmi Larsen Foto

I tusenvis av år har det eksistert en relasjon mellom mennesker og dyr. I starten var begge parter likeverdige – man gav og tok. Så begynte mennesker å flytte på seg og for å få dyrene med på lasset måtte de temmes. Man utnyttet dyrenes kvaliteter og gav dem til gjengjeld mat og ly.

I dag får mennesker i den vestlige verden enkelt tak i det de trenger og kjæledyr har blitt en kilde til rekreasjon og selskap. Dyrene lever for oss.

Eierskap forplikter

Det lever nå over 500 000 hunder og 750 000 katter i Norge. Et kjapt søk på Finn kan skaffe deg det du måtte ønske. De fleste ønsker et familiemedlem og behandler dyret etter beste evne. Men ingen sjekker om man har kompetanse nok eller er egnet til å ta seg av et kjæledyr, selv om dyrevelferdsloven fra 2010 inneholder et eget kompetansekrav.

Slik kjæledyr lever i dag er de totalt prisgitt oss mennesker. Vi styrer når de skal spise, gå på do, leke og være sosiale. Det krever en stor innsats fra oss mennesker å dekke disse behovene på en tilfredsstillende måte for dyret. Mange kjæledyr tilbringer mer enn 18 timer alene mens familien er opptatt med jobb/skole, hvile og fritidsaktiviteter.

Ingen sjekker om man er egnet til å ta seg av et kjæledyr.

Opplæring er nødvendig

Dette er en katalysator for atferdsproblemer. Skal man kunne ha med hunden på aktiviteter kreves oppdragelse slik at den fungerer i samfunnet, noe som igjen krever kunnskap.

Noen tar ikke dette ansvaret alvorlig nok, noe som gjenspeiles i de mange mediesakene om hunder i det offentlige rom. Man skal også være oppmerksom på at bevisbyrden ofte blir liggende på hundeeier om noe skulle skje, slik vi har sett i saken om hunden Bob.

Noen er heller ikke skikket til å ta det store ansvaret det er å stå for et levende vesens behov. For å unngå at folk skaffer seg dyr som ikke passer deres livsstil og for å luke ut dem som viser dårlig evne til å ta vare på dyr bør man etablere en kurs- og sertifiseringsordning for å eie kjæledyr.

Dyrepoliti må etableres

Når det først går galt krever det en samhandling mellom Mattilsynet og Politiet som i dag eksisterer i svært liten grad. Et nylig eksempel på dette er 32-åringen som i forrige måned ble dømt i Bergen Tingrett for med hensikt å ha mishandlet en valp over 3 måneder slik at den døde. Under rettssaken forklarte mannen av egen vilje at dette tidligere hadde skjedd med et ukjent antall hunder.

Man bør etablere en kurs- og sertifiseringsordning for å eie kjæledyr.

Det er sannsynlig at dette tidligere har vært meldt til Mattilsynet, antallet bekymringsmeldinger har økt jevnt den siste tiden. Men ingen kontrollerer iverksatte tiltak tilstrekkelig, heller ei forbudet mannen fikk mot å eie hund de neste 5 årene. Og hvordan kan et menneske være skikket til å ta seg av dyr noen år frem i tid når det allerede har mishandlet flere hunder?

Vårt håp er at ordningen med dyrepoliti snarest blir etablert i alle landets fylker slik at saker av denne typen får den oppfølgingen de krever.

Lave straffer

I Norge gikk vi i 2010 fra en dyrevernslov til en dyrevelferdslov hvor dyr har fastsatt egenverdi, noe som er unikt i internasjonal sammenheng. Loven inneholder strafferammer på opptil 3 års fengsel for grov mishandling av dyr. Likevel idømmes straffer som 90 dagers fengsel for å drukne en hund, 15 dagers fengsel for å bruke strømhalsbånd ulovlig og 21 dagers betinget fengsel for å mishandle flere hunder over tid, noen med døden til følge.

Vi ser ikke samsvar mellom handling og straff - hvorfor utnyttes ikke straffepotensialet? Det er myndighetenes ansvar å sette en straff som står i forhold til den kriminelle handlingen slik allmennheten forventer.

Når dette ikke skjer har vi flere ganger tidligere sett hvordan folk tar saken i egne hender, og navn og bilde av den dømte 32-åringen sirkulerte raskt i sosiale medier. Det er ikke sånn en rettsstat skal fungere.

Vårt håp er at ordningen med dyrepoliti snarest blir etablert i alle landets fylker.

Uheldig signaleffekt

Man vet at mange av dem som er dømt for grov vold mot mennesker startet sin mørke karriere med å mishandle dyr. Er man i stand til å utnytte dyrets avhengighetsforhold overfor oss mennesker ved gjentatte ganger å sparke og slå trenger man profesjonell oppfølging. Straffeloven åpner for bruk av tvungen psykisk helsevern, hvorfor benyttes ikke dette når de dømte er en potensiell fare for menneskers og dyrs sikkerhet?

Vi har et solid lovverk i Norge, men slik rettspraksisen er i dag er ikke dyrs velferd ivaretatt. Det gir en signaleffekt om at man kan skade, mishandle og drepe dyr uten særlig straff.

Rettsvesenet og politikere må nå vise handlekraft og slå fast at mennesker ikke skal eie dyr for enhver pris.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter