Ingen kulturløft(er) for ungdom

Engerutvalget konkluderer i Kulturutredningen 2014 med at fritidsklubber og kulturhus for ungdom er en viktig del av vår kulturelle grunnmur i lokalmiljøet, men at de er tapere i regjeringens kulturløft.

Ingen kulturløft

«For hvem bruker fritidsklubbene. Jo, det er ungdommene, de uten stemmerett,» skriver Pål Isdahl Solberg, og mener politikerne glemmer å ta vare på ungdomskulturen.

Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

Ytring valgkronikk

Utvalget kaller fritidsklubbene «den glemte kulturarenaen», og anbefaler å styrke feltet. Til tross dette, overser den rødgrønne regjeringen i Kulturløftet 3 nok en gang hele feltet, og i sitt nye kulturløft nevnes ikke fritidsklubber eller ungdomskultur med ett ord. Vi spør oss hvilket parti som vil ivareta ungdoms interesser etter valget.

Å støtte opp lokalt

Vi vet ikke hvor SV, AP og Sp tror rock, hiphop, metal, street dance, skating, parkour eller alle de andre kulturuttrykkene ungdom interesserer seg for utøves og utvikles, men hvis de hadde lest Kulturutredningen 2014 hadde de kanskje fått et lite innblikk i dette.

«Kulturpolitikk for barn og unge handler ikke om ministre som besøker fjonge festivaler med pressen på slep.»

Pål Isdahl Solberg

Kulturpolitikk for barn og unge handler ikke om ministre som besøker fjonge festivaler med pressen på slep. Det handler om å støtte opp under det arbeidet som gjøres lokalt, der ungdom er, hver dag, hele året.

Det finnes i dag over 700 kommunale fritidsklubber i Norge, i tillegg kommer de som driftes av frivillige eller trossamfunn. 25 prosent av landets ungdommer har i løpet av sin oppvekst vært medlem av en fritidsklubb. Likevel har vi ingen tall eller kilder som tilsier at Kulturløftet har hatt noen som helst innvirkning på dette tilbudet. I regjeringens politiske regnskap for Kulturløftet fra 2005-2009 nevnes heller ikke fritidsklubber.

FORTSATT USIKKER PÅ HVA DU SKAL STEMME? Prøv NRKs valgomat.

Ikke et satsingsområde

Vi i Ungdom & Fritid gjennomførte våren 2013 en rundspørring til alle de politiske partiene om hvordan de ville sikre ungdom et godt fritidstilbud. Av svarene fikk vi kunne man tydelig lese at fritidsklubber og ungdomshus ikke har vært eller er et politisk satsingsområde. Alt tyder på at det ikke finnes noen bevissthet om at den dramatiske nedbemanningen vi har vært vitne til de siste årene, er et offentlig ansvar.

«Det er påfallende at det ikke tilbys gode tjenester til en gruppe som ikke deltar i politiske valg.»

Pål Isdahl Solberg

For hvem bruker fritidsklubbene. Jo, det er ungdommene, de uten stemmerett.
Det er påfallende at det ikke tilbys gode tjenester til en gruppe som ikke deltar i politiske valg. Det politikerne kanskje ikke er klar over, er at fritidsklubbene brukes av det brede lag av ungdommer.

Vi mener unge har krav på gode arenaer hvor de aktivt kan delta i utformingen av sin kultur og sine kulturuttrykk. Fritidsklubbene representerer i dag en enorm bredde innen scenekunst. En viktig forskjell mellom kulturskolen og fritidsklubben, er at fritidsklubben er en arena der ungdom selv kan initiere og styre aktivitetene, og den er åpen for alle.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Alternative løsninger

I Kulturløftet 3 er ikke fritidsklubber nevnt med ett ord, det er heller ikke ungdomskulturen. Til tross for klare anbefalinger i Kulturutredningen 2014, er dagens regjering ute av stand til å se de unges behov innenfor dette feltet. Mens politikerne svikter foran årets valg, får vi som kan bidra med alternative løsninger.

«Til tross for klare anbefalinger i Kulturutredningen 2014, er dagens regjering ute av stand til å se de unges behov innenfor dette feltet.»

Pål Isdahl Solberg

Under stadig tøffere rammevilkår, har fritidsklubber og ungdomshus i 60 år vært blant de viktigste kulturarenaene for ungdom. Det er ikke få av dagens kjente artister som tok sine første gitargrep, eller danset sine første steg på en fritidsklubb eller et ungdomshus. Slik skal det fortsette å være også i fremtiden.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Vi lover

Selv om det bare er politikerne som kan gi feltet et etterlengtet økonomisk og faglig løft, kan vi som hver dag bygger den kulturelle grunnmuren i det minste gi et løfte til ungdommen.

«Vi som hver dag bygger den kulturelle grunnmuren, kan i det minste gi et løfte til ungdommen.»

Pål Isdahl Solberg

Ungdom & Fritids medlemsklubber lover å ikke svikte ungdom som ønsker å drive med både brede og smale kulturaktiviteter. Vi lover å støtte opp under ungdom som ønsker å uttrykke seg både foran og bak på en scene eller et kamera. Vi vil la ungdom få lov til å være kunstnere i sitt eget liv.

Vi lover at vi skal fortsette å la ungdommene uttrykke sin egen kultur, på sine egne premisser. Dette er vårt kulturløfte.