Kronikk

Ikke skyld på kua!

Kua er ikke problemet. Den er en del av løsningen.

Kronikkforfatteren i kuflokken

Et bærekraftig landbruk med integrert husdyrhold spredd over hele kloden vil gi bærekraft, bedre klima og bedre folkehelse. Vi trenger flere kuer, ikke færre, skriver Trond I. Qvale (bildet).

Foto: Espen Hofsmo.

Rapporten fra EAT Lancet gjør rett i å peke på de uheldige konsekvensene av vår moderne livsstil. Problemet er at den følger tidens trend og skylder på kua. Rapporten er skrevet av et bredt sammensatt forskerteam, men mangler kompetanse på livsgrunnlaget vårt: Jord.

Hensikten med rapporten er utvilsomt velment, og den kan være et utgangspunkt for videre diskusjon. Med mat som inngang i problemstillingene om vår framtidige eksistens fenges allmenn interesse og det er viktig.

Matindustrien sponser

At EAT-prosjektet støttes av kjendiser som Bill Clinton burde kanskje øke troverdigheten. Tilliten får likevel en knekk når man leser at de som bidrar økonomisk, blant annet med millioner i honorar til kjendisene, er multinasjonale selskaper som Unilever, Syngenta, Nestlé, BASF, Yara osv.

Dette er selskaper som har bygd sin kapital på prosessert mat, kjemikalier, GMO, såvare, kunstgjødsel og så videre, og dermed representerer mye av årsaken til fedme, sult og ikke minst - ødelagt jordsmonn.

Vi har gått langt over grensen i vårt misbruk av jord.

Dersom husdyrhold skal nedprioriteres som grunnlag for vårt kosthold vil tilgangen på gjødsel for å dyrke vegetarmaten være kritisk. Rødbetburgere har eksistert lenge. Vi vet at det eksperimenteres mye med syntetisk kjøtt og substitutter for tradisjonelt kosthold i den hensikt å gjøre det attraktivt og næringsrikt.

Kunnskapen om kosthold i befolkningen er sannsynligvis så lav at man særlig i Vesten vil være avhengig av å spise prosessert mat for å dekke sitt næringsbehov. Realitetene i dette er langt fra det ideelle framtidsbildet EAT Lancet prøver å tegne.

Vi trenger kua

Problemet ligger i hvordan vi produserer maten vår. Sult og fedmeproblemer samt forørkning og annet tap av karbon til atmosfæren er stort sett resultater av våre valg. De siste 40 år har vi tapt 40 prosent av den fruktbare matjorda på kloden. Industrielt landbruk med jordarbeiding, monokulturer og kjemikalier er mye av årsaken.

Rapporten følger tidens trend og skylder på kua.

Dårlig forvaltede beiteressurser er en annen grunn. Jorda er død, og tap av fruktbarhet henger sammen med evne til å lagre vann og å unngå erosjon. Vi har gått langt over grensen i vårt misbruk av jord. Bærekraftig landbruk er derfor ikke nok, vi må gjenskape, regenerere den tapte jorda. Til det trenger vi et mer mangfoldig, regenerativt landbruk der alle tenkelige arter får plass i samspill.

Et landbruk med integrert husdyrhold spredd over hele kloden må erstatte dagens monokulturer. Jordhelse vil være et nøkkelord for å løse utfordringene rapporten tar opp. Et rikt artsmangfold vil øke den mikrobielle aktiviteten i jorda. Det er helt essensielt for opptak av alle nødvendige næringsstoffer.

Nødvendige beitedyr

Verdt å nevne er vår manglende kunnskap om sammenhengen mellom mikroliv i jord, dyr og planter og betydningen for vår kropp og helse. Vi har tross alt utviklet oss sammen gjennom millioner av år, men er lite synkronisert det matindustrien har levert siste 50 år. Altså omtrent like lenge som fedme har vært et samfunnsproblem.

Vannets og karbonets syklus avhenger av et velfungerende jordliv. Velfungerende sykluser har direkte påvirkning på jordas temperatur, derigjennom vårt klima. Beitende dyr er et helt nødvendig verktøy for å stimulere grasvekst.

Den eneste «månelandingen» vi trenger må foregå inne i våre hoder.

Målretta beiting, altså et møte mellom kua og graset der begge trives, gir maksimal utnyttelse av fotosyntesen. Fotosyntesen representer som kjent gratis nedlasting av karbon fra atmosfæren, optimalt når graset er i god vekst. Globalt er både overbeiting og underbeiting et stort problem og har ført til ørkenspredning over store deler av kloden. Fordi graset er vanskjøttet.

Vi trenger derfor mange flere beitedyr og riktig beiteteknikk for å stimulere grasvekst, bygge jordsmonn og derved flytte mer karbon fra atmosfæren og ned i jorda.

Så enkelt. Den eneste «månelandingen» vi trenger må foregå inne i våre hoder.

Bedre folkehelse

Oppsiden med denne karbonfangsten er potensialet for folkehelsen. Dyr som beiter får en bedre fettsyrebalanse i sine produkter enn dyr som får kraftfôr. Amerikanske tall viser at kraftfôrbasert kjøtt har et forhold mellom omega 3 og omega 6 på 1:20, mens det for grassfed er 1:4. Kjøtt fra slike dyr har mer omega 3, er dermed forebyggende for en rekke livstilssykdommer. Det kan i noen grad erstatte sjømat.

Vi trenger mange flere beitedyr.

Kjøtt fra regenerativt landbruk har et høyere næringsinnhold enn kraftfôrbasert kjøtt på grunn av bedre jordhelse der dyra beiter. Kostholdsrådene i rapporten tar ikke høyde for disse elementene.

Folkehelse og klima er de største utfordringene i vår tid og de kan løses gjennom hvordan vi produserer maten. Et framtidsrettet kosthold vil komme fra regenerativt landbruk der produktene er minst mulig prosessert og går korteste vei til forbruker.

Fremfor kjøtterstatninger og syntetisk mat trenger vi en lokaltilpasset meny, herunder også den nå latterliggjorte kålrota. Med et slikt kosthold vil folks utgifter til helsekost og usunne frokostblandinger reduseres betraktelig.

Så spørs det om dette er i sponsorenes interesse.