Den tiltalte 52-åringen avviser på det mest bestemte at han drepte Birgitte Tengs. Og han skal selvsagt vurderes som uskyldig inntil det motsatte er bevist. Men etter første rettsuke har det dukket opp enda flere spørsmål om politiets etterforskning den gang.
Drapet på Birgitte er en av norgeshistoriens mest etterforskede kriminalsaker. Store ressurser ble satt inn. Både fra politistasjonen i Haugesund, fra lensmannskontorene i området, og fra Kripos. Fra Oslo kom det som ble sett på som landets beste drapsetterforskere, mange av dem ble på Haugalandet i mange måneder.
Som vi vet stod etterforskningen lenge i stampe, før den feilaktig ble dreid inn mot Birgittes fetter. Han ble så sent som forrige fredag endelig renvasket av lagmannsretten.
Men mannen som nå sitter på tiltalebenken gikk under radaren. Dette til tross for at han ble tipset inn til Tengs-etterforskerne fra ulike hold. I retten mandag fortalte statsadvokaten at 52-åringen ble tipset inn allerede 10., 11. og 26. mai 1995, altså få dager etter drapet på Birgitte. Ifølge aktor kom det også inn flere tips gjennom årene, helt frem til 2016.
Tiltalte ble første gang avhørt som vitne i saken i desember 1995, året etter stod han på en liste over prioriterte personer det skulle jobbes videre med. Men så dreide etterforskningen i retning fetteren.
Sett i ettertid er det merkelig at politiet ikke fokuserte mer på 52-åringen på et langt tidligere tidspunkt.
Retten har denne uken fått høre historien om en mann som helt siden midten av 80-tallet har vært involvert i et stort antall sedelighetsforbrytelser. Vold, seksuelle tilnærmelser, blotting og tyveri av kvinneklær er noen av stikkordene. Hendelsene har ulik alvorlighetsgrad, men noen av dem skiller seg ut.
Da han bare var 15 år angrep tiltalte en kvinne i et skogsområde, og slo henne flere ganger i hodet med en sykkelpumpe. Ifølge offeret virket han tydelig seksuelt opphisset under angrepet. Han skal også ha spurt kvinnen om hun var gift, og hvordan sexlivet hennes var.
I retten torsdag forklarte 52-åringen at han angrep feil kvinne, og han egentlig ville hevne seg på en jevnaldrende jente som hadde mobbet han.
To år senere tok han seg inn på soverommet i den samme kvinnens hus og stjal skjørt og et par sko fra henne. «Jeg gikk rundt og lusket, det var flaut å gå og kjøpe sko og klær, jeg kikket inn inngangsdørene på hus og tok sko», forteller tiltalte.
Fire år senere skjedde den hittil mest alvorlige hendelsen 52-åringen er dømt for. Da tok han seg inn i leiligheten til sin kvinnelige psykolog. Iført strømper, skjørt, BH og hofteholder gjorde han seksuelle tilnærmelser mot henne og var nær ved å kvele henne med en snor. Snoren røk til slutt, uten at kvinnen ble alvorlig skadet.
«Hjernen sviktet og han har strammet og strammet», heter det i et politiavhør fra den gang. «Jeg hadde ingen hensikt om å drepe, det var kun for å skremme», sier tiltalte i dag. Psykologen var en av de som varslet politiet om tiltalte i dagene etter drapet.
I august 1995 fikk tiltalte en ny dom, denne gang for telefonsjikane. I avhør et halvt år senere tilstod han å ha ringt opp mot 50 kvinner på upassende måter. Ett år etter fikk han sin første dom for blotting. Tiltalte forklarte i retten at han kan ha stått bak mellom fem og ti blotterepisoder i nærområdet på denne tiden.
Senere er han også dømt for innbrudd og tyveri av kvinneklær i boliger flere stedet i Rogaland.
Felles for alt dette er at den nå drapstiltalte mannen jevnlig har vært etterforsket for ulike typer sedelighetslovbrudd i årene før og etter drapet på Birgitte Tengs. Han har vært inne til avhør utallige ganger, mange av dem samtidig med at en av historiens største drapsetterforskninger pågikk i samme politidistrikt.
Da er det ikke rart at Birgittes foreldre reagerer. «Hvorfor ble han ikke gått nøyere etter i sømmene i 95? Altså etter drapet? Det spørsmålet stiller de meg. Det har ikke jeg svar på. Det går jeg ut fra etterforskningsledelsen skal forklare oss når de kommer her på ett eller annet tidspunkt», sier bistandsadvokat Erik Lea til NRK.
Det er nok flere enn foreldre og bistandsadvokat som stiller seg disse spørsmålene.
Summen av alt dette gjør nemlig den nå drapstiltalte mannen til en åpenbar moduskandidat. Med andre ord en mann som kan anses som mistenkt på grunn av tidligere oppførsel. Og selv om vi selvsagt vet mer nå, nesten 30 år etter, lå mye av informasjonen om han i politiets systemer allerede på den tiden. Da virker det uforståelig at han ikke ble gransket nærmere.
Så skal det sies at det er en lang veg å gå fra sedelighetslovbrudd til drap. Selv om aktoratet i Tengs-saken har lyktes i å plassere tiltalte inn i en gjerningsmannsprofil er det neppe nok til å felle ham. Fortsatt er det DNA-funnet som er hovedbeviset i saken, og der slaget står. Utfallet er ikke mulig å spå, og det gjenstår ennå mange uker med bevisførsel.
Men spørsmålene er ikke blitt færre etter første rettsuke.
(I en tidligere versjon av denne kommentaren stod det at Kripos' tidligere etterforskningsleder Ståle Finsal skulle vitne i rettssaken. Dette viste seg ikke å stemme.)
