Petter Slaatrem Titland skriver på Ytring om demonstrasjonen utenfor Stortinget mot Oljefondets bruk av «skatteparadiser» at jeg er for «skatteparadiser». Et begrep som for øvrig ganske mange synes å trekke dit hen at det betyr ethvert land hvor skatten er lavere enn i Norge og som ligger et stykke unna våre hjemlige kyster.
Det er ikke noe grunnlag for å hevde det etter mitt innlegg på demonstrasjonen. Men jeg skal unnskylde Titland fordi det kunne være vanskelig å høre alt hva jeg sa gjennom den vedvarende «buingen» fra demonstrantene under mitt innlegg.
Lite interessert
Demonstrantene var kommet for å høre flammende, emosjonelle innlegg mot alt som kan forbindes med «skatteparadiser». De var ikke kommet for å høre fakta om Oljefondets virksomhet og organisering. Det var det jeg var invitert til å snakke om. Men de fleste syntes ikke å ønske seg så mye fakta under demonstrasjonen.
Jeg prøvde å si noe om Oljefondets bruk av datterselskaper i forbindelse med sine investeringer i unotert eiendom i de forskjellige land. Jeg prøver derfor igjen her. Jeg regner med at eventuelle lesere har litt mindre bakgrunnsstøy enn det var på Eidsvolds plass på mandag.
Oljefondet bruker datterselskaper i forvaltningen av unotert eiendom. Hensikten er å avgrense og klargjøre risiko og ansvar. Ved bruk av datterselskaper begrenses det økonomiske ansvaret til kapitalen i datterselskapet. Det er altså for å beskytte vår pensjonsformue mest mulig mot risiko når man gjennomfører en type investeringer som Stortinget har ønsket.
Denne bruken av datterselskaper har Stortinget vært vel kjent med over flere år, og har ikke hatt noen innsigelser til det. Det er imidlertid stilt krav til Norges Bank om at datterselskaper bare kan etableres i land som Norge har skatteavtale med eller i land som Norge kan kreve skatteopplysninger fra. Både Luxembourg og USA tilfredsstiller disse kravene.
Rettssikkerhet i fokus
I tillegg har det vært viktig for fondet i sin forvaltning av vår pensjonsformue at datterselskapene ligger i land med et sikkert og godt rettssystem hvis tvister skulle dukke opp. Samt at det er viktig å unngå dobbeltbeskatning. Fondet betaler i det vesentlige ikke skatt for sine investeringer i aksjer og rentefond. Det følger av skatteavtaler og fondets rolle som sentralbank.
For unotert eiendom er det litt annerledes, og da har det vært et poeng å ikke ha unødvendig høye skattekostnader. Det nevnte jeg da også under demonstrasjonen. Eksempelvis bør dobbeltbeskatning unngås for at våre pensjonspenger skal forvaltes med best mulig resultat.
Jeg forstår at det er dette poenget demonstrantene ikke satte pris på og som har medført at noen mener at «Svein Flåtten er for skatteparadiser»
Jeg gjentar at det har vært full åpenhet fra fondet om dette, og at mitt innlegg altså dreide seg om åpne, godt kjente fakta.
For dem som måtte interessere seg for slikt.
FØLG DEBATTEN: og
Løsningene er internasjonale
Det dreide seg ikke om at jeg var for skatteparadiser. Jeg er for åpenhet og innsyn mellom flest mulige land. Til det trenges et internasjonalt samarbeid. Et samarbeid som pågår – og hvor Norge deltar meget aktivt. Så vil vi alltid ha en skattekonkurranse mellom land.
Der deltar også Norge, hvor vi nå diskuterer reduksjoner i årene fremover i bedriftsbeskatningen for å tiltrekke oss investeringer fra utlandet.
Stortingets egne «vaktbikkjer» i Norges Bank, nemlig representantskapet, har for øvrig fullt innsyn i og kontrollerer all virksomhet som drives i bankens datterselskaper.
