Nå er det ikke lenger vanlige folks tur. Selv om det neppe kommer i form av et dementi eller en pressemelding, ligger det tykt utenpå det Arbeiderpartiet som startet uka med strategiseminar på Sundvolden.
Det handler vel så mye om det som ikke blir sagt. I to år har «nå er det vanlige folks tur» vært en rød tråd i innleggene og talene til Ap-leder Jonas Gahr Støre.
Og resten av partiet har lydt som papegøyer hver gang de har stått bak en mikrofon.
Fra valgseier til stående vits
Men det begynner å bli en stund siden sist vi hørte noen si det.
For omverdenen har det vært åpenbart en stund at slagordet har virket mot sin hensikt. Det ble en slags stående vits.
Og man trenger bare å gløtte på målingene for å se at det kanskje var på tide å justere kursen.
Det gjorde nytte i valgkampen da Ap måtte vinne tilbake makta fra Høyre og frustrerte velgere fra Sp. Men for et regjeringsparti i en krise var det ikke like vellykket.
For hvem var egentlig vanlige folk? De som tjente under 750 000? Det utartet til å bli en diskusjon som skygget for budskapet.
Regjeringen ble også kritisert for å være polariserende og lite samlende i sin retorikk. For hvis dette var en regjering for vanlige folk, betød det at regjeringa var mot alle andre?
Politikkens «rent a wreck»
Men viktigst av alt. Med stigende matpriser og skyhøye priser på drivstoff og strøm ble det stadig vanskeligere å argumentere for at det virkelig var vanlige folks tur.
Første bud for at et politisk budskap skal treffe, er at man kjenner seg igjen. I det minste dem budskapet skal treffe.
Feilslåtte budskap om arbeidsledighet og skatt har fått mye av skylden for at Ap tapte valget i 2017.
Så ble «vanlige folk» nok et eksempel på et slagord og en strategi som gikk ut på dato før Ap selv skjønte det. Som en slags politikkens «rent a wreck».
Fra bølle til bestevenn
Hvem sin tur er det nå da? Er det kanskje næringslivets tur?
Jonas Gahr Støre ville neppe brukt akkurat de ordene, men det snakkes i alle fall på en annen måte nå.
Over tid har det bygget seg opp en slags tillitskrise mellom regjeringen og privat næringsliv. Kritikken har handlet om skatteøkninger, uforutsigbarhet, innstramminger i arbeidsmiljøloven og forbud mot private.
Økt arbeidsgiveravgift på inntekter over 750 000 kroner ble en slags toppen av kransekaka.
Næringslivet har sett seg lei på det de kaller negativ retorikk om å «ta de rike», «velferdsprofitører», «laksebaroner» og «storrengjøring i arbeidslivet».
De har følt seg lite verdsatt og mener regjeringa har vært en bølle. Som senest ble beskrevet i Fædrelandsvennen.
Både Thoner og nye toner
Nå er det i alle fall nye toner. I sin tale til NHOs årskonferanse sa Støre at «skape og dele» var Aps beste slagord noensinne. Næringsminister Jan Christian Vestre bruker, som vanlig, enda større ord.
På reklameplakater på Facebook står de to side ved side for å fortelle at dem som bygger bedrifter og investerer penger «fortjener respekt».
Også motstanden mot private aktører ser ut til å være noe dempet. I sin tale til sentralstyre nøyde Støre seg med å snakke om «unødvendig privatisering».
Kanskje vil man ikke lenger la Høyre og Erna Solberg ha hjemme alene-fest på den flanken.
Mens regjeringa var påfallende fraværende sist næringslivet var samlet til årskonferanse, var de påfallende godt representert denne gang. Og de stilte mer åpne, ydmyke og lyttende.
Man skulle nesten tro de har fått nye råd. Eller rådgivere.
Moderne er blitt moderne igjen
Men det er ikke bare honnørord om næringslivet som er nytt. I Støres tale til sentralstyret var det duket for comeback for et annet ord. Arbeiderpartiet skal nemlig være gjenkjennelig og moderne.
Moderne har ikke akkurat blitt merkelappen på denne regjeringa, som kritikerne mener har vært mer ivrige etter å reversere.
Samtidig har stadig flere stemmer internt vært bekymret for at Ap har lagt seg for nær Sp.
Samtlige partier prøvde å bli en slags Senterpartiet-light da Trygve Slagsvold Vedum pushet 25-tallet på meningsmålingene. Like fristende er det ikke når de grønnkledde vaker nær sperregrensa.
Tilfeldig? Neppe
I kjølvannet av dette har det vært betydelig bekymring for at Ap har skjøvet fra seg for mange storbyvelgere. At Oslo og de andre storbyene er oversett og neglisjert, som eksempelvis Avisa Oslos politiske redaktør Eirik Mosveen har skrevet langt om.
Kanskje var det tilfeldig at Oslo og byrådsleder Raymond Johansen var den eneste lokalpolitikeren Støre nevnte med navn i sin tale til sentralstyret.
Tilfeldig er det neppe at hovedpersonen selv har kommet tettere på oss. Alle som følger Jonas Gahr Støre i sosiale medier kan se hva han gjør, hvem han treffer, hva han spiser til frokost og hvilken farge han har på badebuksa.
Åpenhet i alle ledd der altså.
Nissen på lasset
Men like lite som det holder å skrive en fin liste med nyttårsforsetter, er ikke jobben gjort om partiet endrer retorikk eller strategi.
Det er ikke antall ganger Ap sier «vanlige folk» som avgjør om de har en politikk som faktisk er til gunst for vanlige folk.
Det slagord er ikke laget som kan dekke over at strømprisene nå er regjeringas største problem.
Men om ikke annet prøver de heller ikke å late som.
