Finnes det en spinndoktor i salen?

Når regjeringen har snublet i egne bein, har mye av kritikken internt handlet om at Statsministerens kontor er for dårlig rustet til å håndtere små og store kriser.

Et etterlatt inntrykk er at saker er dårlig forankret, prosessene er mangelfulle og kommunikasjonen for svak.

Skjebnens ironi

Derfor er det skjebnens ironi at det som skulle bøte på problemet, nye kommunikasjonsrådgivere til å bistå statsminister Jonas Gahr Støre, er blitt en åpen studie i hvordan Ap i regjering roter det til:

Det som kunne vært en fillesak er blitt en cocktail av løftebrudd, svak håndtering, faneflukt og trøbbel med fagbevegelsen.

For det ble hevet noen øyenbryn da statsminister Jonas Gahr Støre hentet sin nye spinndoktor, Kristoffer Thoner, fra konsulentselskapet McKinsey.

En spinndoktor høres mystisk ut, men er i realiteten en kommunikasjonsrådgiver som jobber for å få politikerne til å fremstå best mulig i mediene.

Thoner har tidligere jobbet for Arbeiderpartiet, men de siste årene har han vært juniorpartner i det globale selskapet.

En del av kontrakten med McKinsey er at kundene deres har krav på diskresjon.

Bagatell eller rev i hønsegården?

Det kan selvsagt problematiseres at Støre har en rådgiver man ikke vet hvem har jobbet for. Sannsynligvis er det i praksis et marginalt problem.

Hadde man hentet en jurist, som ofte har hemmelige kundelister, ville neppe noen spurt.

Mange tar for gitt at han har sin lojalitet fullt og helt hos sin nye arbeidsgiver.

Mens avisa Klassekampen er blant dem som mener at ved å ansette fra McKinsey så slipper Støre «reven inn i hønsegården».

Når saken vokser seg større, handler det i all hovedsak om håndteringen. Og det kan ikke kalles annet enn et selvpåført problem.

For statsministeren møter mange kjente og kjære ansikter, inkludert sitt eget, i den berømte døra.

Støre har selv sagt at pr-bransjen og salg av gamle nettverk «byr ham imot». Sitatene fra partikolleger og ikke minst regjeringspartner Sp har vært enda giftigere.

«Persona non grata»

Sp-leder Vedum lovet strenge regler mot å «mingle med eliten».

Før sommeren ble Sps stortingsrepresentanter pålagt å legge på røret hvis det ringte fra et pr-byrå.

Da har man ikke akkurat laget seg særlig handlingsrom for hvordan man selv kan manøvrere i regjering.

Det var flere i partiet som ristet litt advarende på hodet da Ap og Sp i opposisjon fyrte seg opp mot pr-bransjen.

Norge er et lite land. Hvor lurt er det å erklære bransjer og de som jobber der «persona non grata»?

Hvor lenge er det til Ap (eller Sp) igjen må gå kanossagang fordi de ansetter noen fra «the dark side»?

Selv om man kanskje skulle ønske at partiene i større grad hentet rørleggere, hjelpepleiere og lærere inn som kommunikasjonsrådgivere, er det mange som har vært innom et eller annet byrå.

Det er vel noe med å få mengdetrening og spisskompetanse.

Men når Støre valgte å løpe fra gamle sannheter, kan man lure på hvordan man har tenkt på Statsministerens kontor.

For noen må da ha spurt:

Nå ansetter vi en spinndoktor fra McKinsey med hemmelig kundeliste. Hvordan skal vi sørge for at det blir minst mulig bråk?

Fra skanse til skanse

Man trenger ikke engang å være innom et pr-byrå for å vite at krisekommunikasjon handler om å unngå den type lite ærefulle glideflukt som vi nå har vært vitne til.

Først prøvde statsministerens kontor å skjønnmale McKinsey til ikke å tilhøre pr-bransjen, men et selskap som «driver med økonomisk analyse».

Selv om det er mer makt, innflytelse og penger i milliardselskapet McKinsey enn i et hvilket som helst norsk pr-byrå vil være i nærheten av.

De første dagene hadde Støre stor forståelse for at noen bransjer «krevde konfidensialitet». Den forståelsen fikk et kort liv.

Etter noen dager vokste kravet mot McKinsey om at de måtte åpne opp om kundelistene.

Da hadde ikke parlamentarisk leder Marit Arnstad (Sp) en gang prøvd å legge skjul på hva hun syntes om de hemmelige kundelistene til Støres nye nøkkelmedarbeider.

Hoderysten på Folkets Hus

Og når jakten på kundelistene offisielt var startet av statsministeren, så kommer kundene dryppvis.

Først Telenor. Så Amedia. En stund levde forvirringen om NHO var en kunde eller ikke. Spekulasjonene vil nok leve en stund.

Hvordan topper man det?

Jo, man lar LO hente fram slegga. Først sivet det ut rykter om «frustrasjon og hoderysten» på Youngstorget og Folkets Hus. Deretter rykket LO-ledelsen ut:

Jeg regner med at Jonas Gahr Støre rydder opp, sa LO-leder Peggy Følsvik. Liv og lære må henge sammen, legger Fellesforbundets leder Jørn Eggum. For ytterligere å gni det inn.

Begge sitter i Aps sentralstyre. Og man skulle kanskje tro at en så kontroversiell og viktig ansettelse var om ikke akkurat velsignet så iallefall forankret der.

Dessuten er det ikke lett å se hvordan Støre kan "rydde opp" ytterligere. Om han ikke presser McKinsey i kne, etter selv å ha blitt presset i kne.

Ripe i lakken

Dette er selvsagt en sak som kan blåse fort over.

Vanlige folk er nok mer bekymret for strømpriser, rentehopp og prisen på julemat enn av bakgrunnen til statsministerens statssekretær.

Men det kan føre til nok en liten ripe der Støre trenger det som minst: På sin styringsdyktighet.

På den positive side trenger ikke Støre å jobbe hardt for å overbevise om at han virkelig trengte en dyktig spinndoktor.