Hvem fant på at kvinnelige sandvolley- og sandhåndballspillere skal bruke minimale truser hver gang de utøver idretten sin?
Sannsynligvis en mann. Eller flere menn. I alle fall personer som bryr seg lite om hvordan kvinnene har det når de konkurrerer.
Det er så mye kroppspress i samfunnet vårt. Så mange jenter og gutter, kvinner og menn, som sliter med selvbildet, som ikke føler seg bra nok, som konstant blir eksponert for kroppsidealer de ikke kan eller bør leve opp til.
Å fjerne trusetvangen for kvinnelige sandhåndballspillere er et lite bidrag i den store kampen for en mer inkluderende idrett og et mindre diskriminerende samfunn. Men det er et viktig bidrag.
Derfor har jeg, sammen med fire andre nordiske ministre med ansvar for sport, nylig sendt et brev til Det internasjonale håndballforbundet (IHF) med en oppfordring om å endre draktregelverket.
Vi vet at mange jenter og kvinner i Norge og andre land ikke vil spille sandhåndball på grunn av bikinitvangen. Det er fullstendig uholdbart. Regelverket er gammeldags og må endres.
Vi må ha en idrett hvor alle føler seg velkomne og kan være komfortable når de konkurrerer. Norges Håndballforbund har lenge jobbet for å fjerne bikinipåbudet. Jeg håper brevet vårt vil legge ytterligere press på IHF så vi snart får se en varig endring for de kvinnelige sandhåndballspillerne.
Nok hoderisting nå
I 2012 fjernet Det internasjonale volleyballforbundet påbudet om at kvinner må spille i bikini. Endringen ble innført for å gi spillerne «mulighet til å respektere sin kultur og religion».
Komforthensyn eller et oppgjør med seksualisering av kvinnekroppen var ikke en del av begrunnelsen for endringen, og Norges Volleyballforbund mener det fortsatt ikke er et reelt bikini-fritak i sandvolleyballen.
Tilbake i 2012 var det mange som reagerte på endringen. Noen med glede, andre med misnøye.
Både i Norge og utlandet uttrykte personer i sandvolleymiljøet sin skuffelse over at sporten nå «mistet noe av sjarmen». De mente at sandvolleyball er en idrett som skal spille på hud og kropp, det skal være en «sexy idrett», og da må bikiniene være små og trange.
Vi kan riste på hodet av idiotiske regler, men dette er mer enn bare idioti, dette handler om holdninger som sitter dypt hos mange. Og holdninger tar tid å endre.
Det er derfor vi fortsatt har et bikinipåbud i sandhåndballen. Det er derfor de norske sandhåndballdamene tidligere i år fikk bot fordi de valgte å spille i shorts under bronsefinalen i EM.
Det var sjokkerende. Og trist. Og latterlig. I 2021 får kvinner bot fordi de vil spille i klær som er komfortable og ikke gjør dem til seksualiserte objekter.
Begrunnelsen for boten var «upassende bekledning». Det er også latterlig.
Men vi har dette overalt i idretten og samfunnet for øvrig. Synet på kvinner. Det seksualiserte blikket på kvinnekroppen. Kvinner som pynteobjekter.
Jeg ser fram til den dagen vi slipper å se mannlige vinnere av sykkel- eller Formel 1-løp bli kysset av to lettkledde kvinner under premieutdelingen. Jeg gleder meg til den dagen der kvinnelige sandvolley- og sandhåndballspillere kan utøve idretten sin i klær de er komfortable med.
Og jeg ser fram til den dagen der en idrettsminister ikke lenger trenger å skrive innlegg som dette. I mellomtiden vil jeg, og mine nordiske ministerkolleger, gjøre det vi kan for at idretten skal være for alle, uansett.
