Med gråten i halsen og tårene i øyekroken gjorde en skuffet og skamfull statsråd det klart at hun går av som statsråd.
Det er utrolig at hun setter seg i en situasjon hvor hun så soleklart bryter habilitetsregelverket og utnevner og foreslår tre nære venner til ulike styreverv.
Det er disse feilene knyttet til habilitet som gjør at Anette Trettebergstuen trekker seg:
- Oppnevnelse av Bård Nylund til medlem av Likestillings- og mangfoldsutvalget november 2021.
- Spilte inn Bård Nylund til verv som medlem i Mannsutvalget sommeren 2022
- Forslag av Tina Stiegler til vervet som styremedlem i styre til Den Nationale Scene vinteren/våren 2023.
- Oppnevnelse av Bård Nylund som styrerepresentant i Norsk Folkemuseum april 2023.
- Oppnevnelse av Renate Larsen til styremedlem i Den Norske Opera & Ballett juni 2023.
Anette Trettebergstuen har i dag valgt å trekke seg som kultur- og likestillingsminister
Viktig kulturmakt kan ikke fordeles i badestampen eller på venninneturer i utlandet. Verv og posisjoner skal gis til den som er kvalifisert. Ikke fordi man får kyss på kinnet og kaller hverandre «fineste i verden» på Facebook.
Derfor kan det heller ikke mistenkes at det er slik det skjer.
Inhabilitet er ikke forbudt. Det er ikke farlig. For personer som lever av tillit burde regelverket sees på som en venn, ikke en fiende. Ikke burde det være spesielt vanskelig heller:
Du skal ikke ta avgjørelser som berører folk du er, eller dine kritikere kan oppfatte at du er, for nære. Dersom dette ikke er innlysende for deg selv, kan du be noen andre vurdere det for deg. Det beste er å være på den sikre siden.
Her har Anette Trettebergstuen sviktet fundamentalt i en serie av feilvurderinger. Det er hennes eget ansvar.
Kulturminister Anette Trettebergstuen trekker seg fredag etter at det ble kjent at hun har gitt viktige styreverv til flere nære venner.
Likt, men ulikt
For Trettebergstuen gikk det først opp et klargjørende lys da statsrådskollega Tonje Brenna møtte pressen og opplyste om sine habilitetsfeil. Trettebergstuen varslet statsministeren og gikk i gang med å kartlegge egne utnevnelser. Den tidslinjen ble ikke særlig pen.
For Jonas Gahr Støre er det store og avgjørende forskjeller på Brenna-saken han kalte «alvorlig» på tirsdag og Trettebergstuen som han i realiteten mister all tillit til.
Forskjellen er der, men kan samtidig diskuteres.
Støre vektlegger at Trettebergstuen visste at hun var inhabil, men opptrådte som om hun ikke var det. Da bryter hun regelverket åpenlyst, eller er ute av stand til å forstå det. Begge deler er avskjedsgrunn.
Brenna har vært i tvil om sin inhabilitet. Hun fikk den formelt vurdert for sent. Da skulle utnevningen av Frode Elgesem som sjef av Wergelandsenteret og pengetildelinger til senteret og i praksis også Utøya AS vært gjort av andre.
Brenna tror altså (for) lenge at hun er habil og handler derfor deretter. Nå sier hun altså selv at det er feil.
I begge saker er uansett beslutninger tatt på feil grunnlag og er ugyldige.
Brennas tvil kommer henne til gode. For Støre er dette rimelig, andre kan vurdere det annerledes.
Uansett gjelder Trettebergstuens sak flere tilfeller, flere personer og mer penger.
Statsminister Jonas Gahr Støre viser til de røde retningslinjene for politisk ledelse i regjeringen. Der fremgår habilitetsreglene tydelig. Støre forsikrer om at regelverket ble nøye gjennomgått da regjeringen var ny, og ofte refereres til i det løpende arbeidet. Støre utsatte sin halvårlige pressekonferanse for å kommentere Trettebergstuens avgang.
Foto: NTBEn indre, selvpåført krise
Støre mener selv at opplæring og rutiner er gode nok og mener statsrådene selv uansett sitter med alt ansvar. Han mener det vil være arbeidskrevende om alle utnevninger et regjeringsapparat gjør i store og små saker skal drøftes formelt eller uformelt i plenum.
Inntrykket er at Solberg-regjeringen i større grad og omfang gjorde slike drøftelser uformelt i plenum. Tilsiktet eller ikke kan dette være en sikkerhetsventil for at flere vurderer om utnevnelser er kloke eller ikke.
Støre-regjeringen sliter med tilliten blant velgerne. Enten det er den økonomiske politikken eller generell tillit til at regjeringen har kontroll og oversikt i styringen av landet og alle krisene som rammer.
Indre og selvpåførte kriser er det siste denne regjeringen trenger. Tilliten til mannskap og styringsevne har vært viktig for Ap i alle valgkamper.
Habilitetssakene bygger opp under et inntrykk av at denne regjeringen sliter med noe grunnleggende i sin kommunikasjon og arbeidsform.
For dem som var i tvil, etter å ha lest meningsmålinger det siste året og hørt om alt internt bråk i Arbeiderpartiet, har denne uken hvert fall vist én ting:
Denne regjeringen har faktisk venner.
