Kronikk

I Brasil gjør de motorsagene klare

Den nyvalgte presidentens grådige appetitt på avskoging kan potensielt nulle ut hele vårt arbeid for regnskogen.

A Ka'apor Indian warrior carries a chainsaw they confiscated during a jungle expedition in the Alto Turiacu Indian territory

Bolsonaros støttespillere står klare til å hugge, men vil trolig vegre seg dersom det vil skade næringslivet. Europa må bruke sin økonomiske kapital, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser en redningsarbeider som henter ut en motorsag fra regnskogen i Maranhao, Amazonas.

Foto: Lunae Parracho / Reuters

Søndag gikk Brasils befolkning til urnene og stemte inn mannen som blir omtalt som «Tropical Trump», Jair Bolsonaro, som president. Bolsonaro tror ikke på klimaendringer, han vil trekke landet ut av Parisavtalen og han mener Brasil har rett til å hugge regnskog.

Uten en stans i hugst av regnskog har vi ingen mulighet til å nå målene i Parisavtalen, og vi vil få en global temperaturøkning på mer enn 2 grader. FNs klimapanel slo nylig fast at bare ekstreme tiltak kan begrense global oppvarming. Det haster.

I Norge har regjeringen, sivile organisasjoner og næringsliv tatt et internasjonalt lederskap for å bidra til bedre vern av skogene i Brasil. Stemningen og den grådige appetitten på avskoging som følge av valget av Bolsonaro, kan potensielt nulle ut hele vårt arbeid så langt for regnskogen.

Avskoging stor del av Parisavtalen

Brasilianske bønder opplever et land med store økonomiske ulikheter, stor grad av korrupsjon og kriminalitet. Det er mange som ønsker å bruke de enorme skogressursene til å skaffe seg selv, familie og lokalsamfunn inntekter. Men det kan ikke være regnskogen som betaler prisen.

Bolsonaro tror ikke på klimaendringer, vil trekke landet ut av Parisavtalen og mener Brasil har rett til å hugge regnskog.

Kritikk fra rike vestlige land som Norge, som i stor grad allerede har avskoget urskogsressursene og bygget sin velstand på inntekter fra fossile energikilder, gjør trolig lite inntrykk. Skal vi lykkes med å motvirke avskoging kreves det et nytt, forsterket og aktivt samarbeid mellom myndigheter, miljøorganisasjoner og næringsliv.

For i noen av de viktigste skogområdene i Brasil gjør de motorsagene klare. Det vil være økonomisk attraktivt for mange å få hugget så mye som mulig mens de kan.

For miljøet vil dette være en katastrofe. Verden trenger mer enn noensinne ledere som samarbeider for å få på plass en bindende og langsiktig beskyttelse av klodens viktige skoger. Det internasjonale klimapanelet peker på at ivaretakelse av skogene vil utgjøre 30 prosent av tiltakene som trengs for å nå målene i Parisavtalen.

Den nye brasilianske presidenten vil ikke først og fremst hugge regnskog fordi han ikke tror på klimaendringer, men fordi hugsten kan skape økonomisk vekst i områder som sårt trenger dette. Løsningene må derfor gi inntekter for dem som lar skogen stå. Det forutsetter økte bidrag fra et internasjonalt samfunn som har forpliktet seg til å nå målene i Parisavtalen.

Må vri incentivene

I dag må skogeieren i Brasil betale samme skatt for arealene de eier enten de står som skog eller hugges for salg. Skattesystemet i Brasil gir dermed incentiver for hugst av regnskog. Dette må endres. Vi trenger modeller som gir bøndene løpende inntekter fra naturlige skoger. Det kan være en finansiering gjennom CO2-kvoter, hvor kvoteinntektene går til skogeierne. California har valgt en slik løsning gjennom sitt kvotehandelsprogram. Finansiering må skje gjennom internasjonale avtaler. Som i USA har delstatene i Brasil mye makt. Derfor må mer av innsatsen rettes inn lokalt. Made in Mato Grosso må bli viktigere enn Made in Brasil.

Europa er et strategisk viktig marked for brasilianske soyabønder, og hva vi gjør påvirker deres beslutninger.

Den andre løsningen ligger på næringslivet, men må også skje i samarbeid med myndigheter og miljøorganisasjoner. Landbruk er en stor og viktig del av Brasils økonomi. Det er en av landets viktigste eksportnæringer og er særlig viktig for arbeid og inntekter i distriktene. En rekke internasjonale selskaper, også i EU, importerer landbruksprodukter uten å ta hensyn til hvor disse er dyrket eller om det er gjort på bærekraftig vis.

Aereal view of an area deforestated

Regnskogen kuttes blant annet til soyaproduksjon. Her ser man avskoging i Pará, Brasil.

Foto: Alberto Cesar-greenpeace / AP

Sporbar soya

Internasjonalt næringsliv må gjøre alvor av FNs bærekraftsmål, og øke innsatsen for et bærekraftig og avskogingsfritt landbruk i Brasil. Bærekraftssertifisering er et viktig tiltak, men er kun en del av løsningen fordi bøndene bare eier halvparten av skogområdene, og fordi dette dreier seg om hva som gjøres innenfor gårdens grenser. En stor del av avskogingen er knyttet til annen aktivitet. Bærekraftssertifisering er derfor ikke nok til å stanse hugst.

Man må kreve 100 prosent sporbarhet tilbake til det enkelte område og den enkelte bonde.

Produktene må kunne dokumentere at de ikke bidrar til avskoging. Det betyr at man må kreve 100 prosent sporbarhet tilbake til det enkelte område og den enkelte bonde. Denofa er norsk importør av brasiliansk soya, og siden 90-tallet har vi vært aktivt til stede for å sikre at vår import er bærekraftig og avskogingsfri.

Det betyr at vi må kunne spore 100 prosent av vår import tilbake til den enkelte bonde. Vi tror en større innsats fra næringslivet kan bidra til at flere velger å jobbe på sammen måte. Dette er ingen lett jobb og krever aktivt samarbeid med lokale myndigheter og bønder.

Næringslivet er en nøkkelspiller

Markedet må også være villige til å betale bøndene bedre for produkter som er GMO-frie, bærekraftige, hvor sporing kan garantere at den ikke bidrar til avskoging. Etterspørselen etter mat øker med en økende befolkning. Bolsonaros støttespillere står klare til å hugge, men vil trolig vegre seg dersom det vil skade næringslivet.

Europa er et strategisk viktig marked for brasilianske soyabønder, og hva vi gjør og forventer påvirker deres beslutninger. Dette gir oss en mulighet til å påvirke mot en retning der det blir mindre attraktivt å hugge skog.