FN krever ekstreme tiltak: – Ingen vilje i statsbudsjettet

Bare ekstreme tiltak kan begrense global oppvarming til 1,5 grader, slår FN-rapport fast. Norges statsbudsjett er milevis unna, mener miljøbevegelsen.

Flom i Flåm

Flommen i Flåm i 2014 var uten historisk sidestykke. Norge vil bli rammet av ekstremvær mye oftere dersom den globale temperaturøkningen blir på mer enn 1,5 grader.

Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Verdens klimagassutslipp må reduseres med 50 prosent innen 2030 dersom vi skal klare å nå Parisavtalens mål om ikke mer enn 1,5 graders global oppvarming. Det slår FNs klimapanel fast, som slapp sin nyeste rapport mandag morgen.

Samme dag fikk også Norge sin rapport om hvordan landet skal styres neste år. Der, i statsbudsjettet, anslår regjeringen at de norske klimautslippene vil reduseres med 13 prosent innen 2030.

Klimagassutslippene vil, ifølge FNs klimapanels dagsferske rapport, bringe oss inn i en framtid der varmen vil ta livet av mennesker, dyr og natur.

Rapporten gir likevel håp. Den sier at det er mulig å få ned utslippene tilstrekkelig, men da kreves det en fullstendig omlegging i hvordan alle mennesker lever livene sine, og det må skje veldig fort.

Sterk misnøye med tempoet

NRK har bedt miljøbevegelsen i tillegg til CICERO, Senter for klimaforskning, om å komme med sine syn på det norske statsbudsjettet og i hvilken grad budsjettet er i takt med FNs klimapanels rapport om 1,5 gradersmålet.

Naturvernforbundet, Greenpeace, WWF, Zero, Natur og Ungdom, Bellona, Regnskogfondet, Sabima, Framtiden i våre hender og CICERO har levert sine kommentarer, som NRK så har gjort en sammenstilling av under.

Konklusjonen fra organisasjonene er tilnærmet unison, og stemmer i så måte godt overens med klimapanelets dom over verdens klimainnsats:

Norge er milevis unna 1,5-gradersmålet. FN etterlyser taktskifte, men i statsbudsjettet for 2019 fortsetter klimapolitikken omtrent som før.

Likevel er det vanskelig å gi et eksakt svar på hvilken temperaturøkning norsk klimapolitikk vil føre til, fordi regjeringen ikke har regnet på klimaeffekten av statsbudsjettet.

Bellona sier regjeringen med dagens politikk bare vil kutte en tredel av det vi alt har forpliktet oss til innen 2030.

CICERO sier det ikke er noen tegn i statsbudsjettet på at det haster å redusere utslippene.

Slik mener miljøorganisasjonene regjeringen bommer på FN-målene:

Oljeplattform i solnedgang
Foto: Roger Hardy / Samfoto

1. OLJE

FN-rapporten betyr slutten for nye olje- og gassfelt, og klimapanelet slår fast at fossil energi må fases ut i løpet av de neste par tiårene. Oljeforbruket må reduseres med opp mot 80 prosent og gassforbruket halveres innen 2050.

I neste års statsbudsjett velger regjeringen likevel å videreføre norsk olje- og gasspolitikk og tredobler bevillingene til oljeleting så langt nord som det aldri har vært åpnet for oljeboring tidligere. I tillegg fortsetter leterefusjonsordningen for oljebransjen.

Palmeoljeplantasjer i regnskogen
Foto: Romeo Gacad / AFP

2. REGNSKOG

FNs klimapanel sier at skog, som tar opp karbon fra atmosfæren, utgjør én tredel av klimaløsningen, og er bekymret over at skog bare utgjør to prosent av verdens klimainnsats.

Regjeringen øker regnskogsatsingen med 200 millioner til historisk høye 3,2 milliarder. Men de innfører ingen tiltak for å fjerne palmeolje fra norsk drivstoff. Dette undergraver regnskogsatsingen og bidrar til rasering av regnskog og enda høyere utslipp enn fossilt drivstoff, ifølge Regnskogfondet.

Det er bra at palmeolje skal utelukkes fra biodrivstoff-kravene i flytrafikk, men desto mer pussig og skuffende at ikke samme grep gjøres i veitrafikken. Venstres miljøtroverdighet står for alvor på spill her, mener Greenpeace.

Skogsbekk med falne trær i Vaggesteinåsen i Nordmarka
Foto: Bård Løken

3. NATURVERN

Klimaforskerne forventer at mellom seks og åtte prosent av alle arter vil miste over halvparten av sine leveområder allerede ved 1,5 graders oppvarming, som er det verden forsøker å styre mot. Ved to graders oppvarming er prosenttallet mer enn doblet.

I statsbudsjettet kuttes skogvern med 20 millioner kroner. Stortinget har et mål om 10 prosent skogvern, men i dag er det bare 3,4 prosent som er vernet.

Det blir heller ingen videre satsing på restaurering av myrer, tre millioner mindre til bevaring av truet natur, 12 millioner mindre til vannforvaltning og ingenting til miljøkompetanse i kommunene, påpeker Sabima, som jobber for å stanse tapet av naturmangfold.

Illustrasjonsbilde av vei med ufokusert linse
Foto: Colourbox

4. TRANSPORT

FN-rapporten slår fast at innen 2030 må vi ha halvert verdens klimagassutslipp, noe som vil kreve kraftige endring i store samfunnssystemer som energiproduksjon, transport, infrastruktur og industri.

Men regjeringen foreslår ingen avgiftsendringer som gjør det dyrere å forurense. Flyskatten innenfor EU reduseres. Det kuttes ikke moms på kollektivreiser, og avgiftsendringer for bilindustrien utsettes.

Regjeringen bevilger 18 milliarder kroner til å bygge nye riksveier, men reduserer summen til nye gang- og sykkelveier langs riksveiene til 257 millioner kroner.

Utslippsbanene som vises til i statsbudsjett er ikke i tråd med klimarapporten, og norsk politikk i dag går mot over 3 graders global oppvarming, mener Naturvernforbundet.

Ifølge regjeringens egne fremskrivninger er dagens politikk ikke nok for å nå målet om at alle nye biler som selges i 2025 skal være nullutslippsbiler

Framtiden i våre hender påpeker at det blir ikke billigere å velge buss, bane og tog fremfor fly eller bil. Det blir ikke dyrere å spise kjøtt, og det blir ikke billigere å spise frukt og grønt. Og det blir ikke billigere å reparere og leie fremfor å eie klær, sko og elektronikk.

Elvestuen utålmodig

Klimaminister Ola Elvestuen (V) er langt på vei enig i at det går for sakte. Da han mottok FN-rapporten mandag morgen påpekte han at innsatsen må forsterkes hvert år.

Overfor NRK sier han at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for neste år øker innsatsen på en rekke områder for å gi et godt grunnlag for den grønne omstillingen:

– Det internasjonale arbeidet styrkes med bortimot 1 milliard over bistandsbudsjettet, til klima- og miljøtiltak og fornybar energi. Regnskogsatsingen styrkes med 200 millioner, og er nå på totalt 3,2 milliarder kroner, sier han.

Elvestuen viser til at det nasjonalt bevilges nesten 3 milliarder kroner mer til jernbanen neste år.

– Vi foreslår også å bruke 3,7 milliarder kroner på byvekstavtaler og belønningsmidler, nesten 50 prosent mer enn i 2018. Enova styrkes med 344 millioner kroner til en ny, målrettet satsing som skal gi kutt i klimagassutslippene fra landtransport og skipsfart. Enovas samlede bevilgning til klima- og energitiltak er dermed på over 3 milliarder kroner.

Klimaministeren mottar IPCC-rapport

Klimaminister Ola Elvestuen (V) mottar FNs klimapanels rapport om 1,5-gradersmålet hos Miljødirektoratet.

Foto: Iselin Fjeld / NRK

Finansminister Siv Jensen selv sa mandag morgen at det skal bli interessant å sette seg inn i konklusjonene fra klimapanelet, samtidig som hun beskrev neste års statsbudsjett som «offensivt» i et klimaperspektiv.

– Klimabudsjettet som regjeringen legger fram for neste år er et offensivt budsjett, og jeg har lyst til å minne om at vi nå er inne i en situasjon hvor utslippene i Norge går ned, sa Siv Jensen (Frp) i Politisk kvarter på NRK.

Se Dagsrevyens reportasje.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger