Kronikk

Hva har Obama gjort for klimaet?

Energipolitikk blir ofte til uten at det tas klimahensyn. Det forklarer hvordan en klimavennlig president kunne gi tillatelse til oljeboring i Arktis.

Obama

Miljøvernorganisasjonene raser etter at Obama ga Shell lov til å lete etter olje i Arktis. Skulle ikke Obama være en klimavennlig president?

Foto: Pablo Martinez Monsivais / AP

Nylig ga USAs president tillatelse til oljeboring i Chukchi-havet, utenfor Alaska. Dette havområdet ligger i et sårbart arktisk miljø, og det er risikofylt å drive oljeaktivitet på grunn av vanskelige havstrømmer og at havisen fryser på tidlig om høsten. Shell prøvde seg med oljeleting i området i 2012, men måtte gi opp etter at sikkerhetsutstyret sviktet og riggen gikk på grunn. Her har Obama nå gitt Shell lov til å lete etter olje.

Miljøvernorganisasjonene raser. Skulle ikke Obama være en klimavennlig president?

Kan straffes politisk

Oljeboring i Alaska kommer i konflikt med Obamas omdømme som pådriver i klimapolitikken, men er helt i tråd med den energipolitiske strategien. Det er nemlig vesentlige forskjeller på klimapolitikken og energipolitikken til Obama-administrasjonen. I siste instans er det snakk om harde prioriteringer mellom økonomi og miljø. I likhet med norske myndigheter sliter Obama med å sette ned foten for oljeboring i sårbare arktiske strøk fordi hans parti risikerer å straffes politisk ved neste valg.

Den nye letetillatelsen til Shell utenfor Alaska må sees i sammenheng med at energipolitikk ofte blir til ved at andre prioriteringer er sterkere enn klimahensyn.

Guri Bang, forskningsleder i CICERO

På mange måter har Obama vist seg som en pådriver for en sterkere klimapolitikk i USA. I sin første presidentperiode kjempet han for å få en klimalov vedtatt i Kongressen, men motstanden fra energilobbyen og politiske motstandere ble for sterk.

FØLG DEBATTEN: Facebook

Obamas nye klimastrategi

I andre presidentperiode endret Obama strategien. Han har siden 2012 jobbet fram reguleringer i transportsektoren og kraftsektoren som vil føre til store utslippskutt fram mot 2030. Dette har han fått til ved å bruke presidentens fullmakter, uten å involvere Kongressen, noe som har ført til protester og aktiv motarbeiding både fra opposisjonen og sterke interessegrupper i energisektoren. Obama-administrasjonen har gjentatte ganger blitt saksøkt for å innføre reguleringene uten hjemmel i luftforurensningsloven. Politiske motstandere i Kongressen har stadig fremmet lovforslag som sikter mot å stoppe den nye politikken.

I likhet med norske myndigheter sliter Obama med å sette ned foten for oljeboring i sårbare arktiske strøk fordi hans parti risikerer å straffes politisk ved neste valg.

Guri Bang, forskningsleder i CICERO

Hittil har imidlertid slike forsøk ikke lykkes. Dersom reguleringene blir innført, vil Obama framstå som den presidenten som har gjort mest for å få ned USAs klimagassutslipp.

Vanskelig å si nei

Samtidig har imidlertid Obama ført en energipolitikk som omfavner alle energikilder, inkludert fossil energi som kull, olje og gass. Alaska er en av delstatene som baserer mye av sin økonomi og mange arbeidsplasser på olje, kull og gass-produksjon. Disse delstatene er viktige pådrivere for en bredt anlagt energipolitikk.

Da blir det svært vanskelig politisk for Obama å si nei til oljeutvinning. Eksisterende oljefelt i Alaska er over produksjonstoppen, og delstaten trenger nye oljefelter for å sikre inntekter og arbeidsplasser framover. Mange lokalsamfunn er avhengige av oljeindustrien, og kjemper for at letingen i Chukchi-havet skal igangsettes.

LES OGSÅ: Obama lover klimamilliarder

Ingen krig mot fossil energi

Dette er ikke spesielt for Alaska. Gjennom fracking-teknologien har USA blitt en energistormakt basert på skifergass og skiferolje. Obama-administrasjonen har gjort mye for å legge til rette for utvinning i mange delstater som før frackingens inntog ikke fikk utnyttet sine naturressurser. Nord-Dakota har for eksempel opplevd en eventyrlig økonomisk vekst etter at skiferoljeutvinningen kom i gang, og ligger nå helt i inntektstoppen per innbygger blant delstatene. Obamas «all of the above»-strategi er et forsøk på å skape tverrpolitisk enighet innenfor energipolitikken, og unngå beskyldninger om at han har gått til krig mot fossil energi med sin klimapolitikk.

Obama har gjort mye for å få en sterkere klimapolitikk.

Guri Bang, forskningsleder i CICERO

President Obamas argument er at en bred energipolitikk vil gjøre USA mer selvforsynt på energi og skape flere arbeidsplasser. Obama viser gjerne til at klimagassutslippene har falt til det laveste nivået på 20 år i hans presidentperiode. Samtidig er importen av olje på det laveste nivået på 40 år. Størsteparten av utslippskuttene kommer som følge av at skifergassen i stadig større grad har utkonkurrert kull som energikilde i strømproduksjonen.

LES: Slik vil amerikanerne merke klimaendringene

Andre prioriteringer enn klima

Det at USA produserer stadig mer olje, gass og fornybar energi, øker ifølge Obama-administrasjonen energisikkerheten, kutter i klimagassutslippene og styrker den økonomiske veksten samtidig. Den nye letetillatelsen til Shell i Chukchi-havet i Alaska må sees i sammenheng med at energipolitikk ofte blir til ved at andre prioriteringer er sterkere enn klimahensyn. Obama har gjort mye for å få en sterkere klimapolitikk. Ikke minst har han tatt stort ansvar for å posisjonere USA i forkant av forhandlingene om en ny klimaavtale i Paris i desember i år.

Samtidig er det liten tvil om at Obama har et stramt politisk spillerom innenfor energipolitikken. Hensynet til økonomisk vekst og arbeidsplasser i delstater som Alaska og Nord-Dakota har ført til klimapolitiske paradokser som storstilt skiferoljeutvinning og oljeboring i sårbare arktiske havområder.