Hva er dans uten takt? Hva er musikk uten rytme? Hvordan er det å strikke uten å kunne telle? Er det greit at sykepleiere gir feil antall medisiner? Hva om en tømrer bommer på takvinkler og løfteevnen i bærebjelker? Hva om en flyger ikke forstår seg på formelen for løft?
Hva er så galt med den utskjelte matematikken?
Det virker som vi nordmenn frykter dette realfaget, selv om vi omgås matematikk fra morgen til kveld. Fra vi går på morgentoalettet til vi slukker lyset og sovner er vi avhengige av at rørleggerne har dimensjonert rørene, og at vi har riktig frekvens i strømkablene.
Velferdsstaten vår er avhengig av oljesektoren og alle dets ingeniører som kan sin matte.
Det hviler en matteallergi over landet. Det er noe med disse tallene og deres sammenheng og bruk som skremmer oss.
Vi har fått en regjering som har fjernet firerkravet i lærerutdanningen. Dermed får flere som ønsker å bli lærer en studieplass. Det er fint. Men det betyr ikke at flere blir kvalifiserte til å utdanne den oppvoksende generasjonen.
Da jeg var flyger, hadde jeg en flyvertinne fra Latvia. Hun brukte fritiden på å lære nordmenn matematikk. Østeuropeerne kan sin matte. Min flyvertinne forstod ikke hvorfor vi nordmenn manglet grunnleggende ferdigheter.
«Hvem er olje- og energiminister?» spurte min fysikklærer på gymnaset. «Vidkunn Hveding», svarte jeg. «Lytt til Hveding», sa lektor Solli, «for han vet hva han snakker om. Han sier ikke tusener og millioner med kilowatt, men gigawatt og terawatt».
Vi blir hva vi spiser, heter det. Vår kunnskap blir vurdert ut fra hva vi sier.
Apropos hva vi spiser: Tenk deg en kokk som ikke kan sin matte. Jeg kom til å tenke på Pepperkakebakesangen. Det er sesong for pepperkaker nå. Og lussekatter. Det er snart Luciadagen.
Det er 15 prosent fett i pepperkaker, men bare 10 prosent fett i lussekatter. Betyr det at det er 5 prosent mer fett i pepperkakene – eller blir det 50 prosent mer? Det er fort gjort å ta feil.
Det er mange som surrer med statistikk. Noen surrer med kalorier, selv om det er veldig populært å telle dem. Men hvor mange kalorier går det egentlig på en kilo med Juel?
Det sies at Reiulf Steen mente det var viktigere å vite hvem som er statsminister enn å kunne gangetabellen. Fysikklæreren min var uenig. Samfunnsfag er viktig. Statistikk er en viktig del av samfunnsfag. De må også kunne sin matte.
Det er et stort ansvar å være lærer. Blant dagens elever finner vi fremtidens leger, butikkansatte, sjåfører og politikere. Skolen skal ikke bare forberede elevene på arbeidslivet, lærerne har også en stor oppgave med å utdanne hele mennesket. Dette livet består av langt mer enn bare matte, men de nevnte yrkesgruppene må også kunne sin matte.
Matteallergi har sin pris. Den som ikke tar et overslag i regnskapets time, risikerer å bli lurt. Kassa på butikken er bare riktig om du skanner inn riktig antall varer. Og om de på butikken har lagt inn riktig pris på varene. Feil skjer. Feil koster.
Det lønner seg å kunne sin matte. Derfor synes vi i Høyre det er uklokt av Støre-regjeringen å fjerne det omstridte karakterkravet om 4 i matte for lærerstudenter. Erfaringene er blant annet at flere lærerstudenter fullfører utdannelsen på normert tid.
Den blå regjeringen innførte også firerkrav i matte for sykepleierutdanning, men fra det hold har jeg ikke registrert noen protester.
Hva er egentlig så galt med matte? Er det ikke snart på tide å ta et oppgjør med denne matteallergien?
Det er egentlig ikke så mye som skal til for at vi kan vår matte. Men da trenger vi en regjering som spiller på lag.
