Hva er egentlig seksuell trakassering?

Hvis du stadig får uønskede kommentarer om kroppen din, eller gjentatte ganger må sitte å høre på grove vitser, er det seksuell trakassering?

Seksuell trakassering

Som leder må du undersøke sakene, prøve å komme til en god løsning og følge opp partene. Hvis sakene ikke blir håndtert på en god måte, kan du som leder risikere at de tas inn for domstolene, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Knut Brendhagen / NRK

Seksuell trakassering som samfunnsproblem er kommet i offentlighetens søkelys gjennom #Metoo-kampanjen og den såkalte Giske-saken. Mediedekningen viser at mange er usikre på hva seksuell trakassering er og, hvordan det skal håndteres, og eventuelt hvem som skal gjøre det.

La det være klart: Seksuell trakassering er forbudt ifølge likestillings- og diskrimineringsloven, der definisjonen av seksuell trakassering er: «(..) enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom».

Dette er seksuell trakassering

Dette handler ikke om gjensidig flørting, men om negativ, uønsket seksuell oppmerksomhet.Som kommentarer om kropp, berøring, gjentatte seksuelle spøker, sending av bilder og videoer med seksuelt innhold.

Ofte er det en skjev maktbalanse mellom den som trakasserer og den som blir utsatt.

Det er bare domstolene som kan fatte rettslig bindende avgjørelser i saker om seksuell trakassering. om dette. Beviskravet er sannsynlighetsovervekt, der dommeren vurderer om det er mer enn 50 prosent sannsynlighet for at dine beskrivelser av fakta er riktig.

Vi bør få på plass et alternativ til domstolene

Foruten straffesaker, der trakasseringen er så alvorlig at det kan dreie seg om seksuallovbrudd, tas svært få saker om seksuell trakassering til domstolene.

Det å gå til domstolen for å få prøvd saken sin er en altfor høy terskel for de fleste. Derfor har man i realiteten ikke noe rettsvern mot den form for seksuell trakassering.

Arbeidsgiveren skal forebygge

Arbeidsgivere og ledelse i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner er forpliktet til å forebygge og forhindre trakassering.

Som leder må du undersøke sakene, prøve å komme til en god løsning og følge opp partene. Hvis sakene ikke blir håndtert på en god måte, kan du som leder risikere at de tas inn for domstolene.

For å oppfylle plikten bør du ha klare rutiner og retningslinjer for registrering og håndtering av trakasseringssaker, og kommunisere dette tydelig i hele virksomheten.

Vanskelig i tette fagmiljøer hvor «alle kjenner alle».

Likestillings- og diskrimineringsloven og arbeidsmiljøloven forbyr negative sanksjoner (gjengjeldelse) mot dem som varsler om seksuell trakassering. Men å imøtegå påstander på en saklig måte, regnes ikke som gjengjeldelse.

Som ombud er det min oppgave å gi veiledning om regelverket om seksuell trakassering. Jeg får mange henvendelser om dette, både fra privatpersoner og arbeidsgivere.

Vanskelig

Enkelte varsler ikke fordi de frykter konsekvensene, eller er redde for at saken ikke blir håndtert på en god måte. Kanskje er det særlig vanskelig i tette fagmiljøer hvor «alle kjenner alle».

Jeg ser derfor fram til de anbefalingene som skal komme fra regjeringens ekspertutvalg som er nedsatt for å gi varslerne bedre vern.

Det å gå til domstolen for å få prøvd saken sin er en altfor høy terskel for de fleste.

Det er behov for et landsomfattende lavterskeltilbud for å ivareta de som utsettes for seksuell trakassering.

Vi bør få på plass et alternativ til domstolene når det gjelder håndhevingen av forbudet mot seksuell trakassering for saker som ikke blir løst i virksomheten. Stortinget har bedt regjeringen utrede lavterskeltilbud. Dette bør skje raskt slik at rettsvernet til de som utsettes for seksuell trakassering, blir en realitet.

Følg debatten også på Facebook og Twitter