NRK Meny
Kronikk

Homofili må snakkes i hjel

Det er perverst hvor lite samfunnet egentlig godtar, og hvor stor aksepten er for hva som er ok å spørre homofile om.

Jonathan Jæger

Jonathan Jæger er med i NRKs TV-serie Ut av skapet. «Å være homofil må bli normalisert, men for at det skal skje må vi først snakke det i hjel,» skriver han i denne kronikken.

Foto: NRK

Nei, vi er ikke ferdige med å snakke om homofili. Ja, jeg vet vi har kommet langt, men som nylig åpen homofil i 2016: Tro meg, vi har et jævlig langt stykke igjen å gå.

Å komme ut av skapet er noe av det skumleste jeg har gjort. Mamma mente at det var unødvendig, siden hun ikke har født meg inne i et skap, så hvorfor skulle jeg komme ut av det? Hvorfor er det likevel så tungt for enkelte å erkjenne for andre, og ikke minst for seg selv, at det er slik jeg er. Og det er ingenting galt med det.

Å vise følelser offentlig er noe mange sliter med, meg selv inkludert. Jeg husker utrolig godt når mamma og pappa holdt hender i byen da jeg var liten. Det var ingenting som gjorde meg mer stolt. De elsket hverandre og viste det til alle. Hadde jeg sett to av samme kjønn holde hender, ville jeg aldri tenkt at det var unormalt. Hvor i oppveksten min ble jeg da lært at det er det? Vi blir født fordomsfrie, og forblir fordomsfrie, helt til vi lærer noe annet.

Jeg kan ikke gå på gaten og holde den jeg elsker i hånden, uten å være redd for hva andre tenker og mener om det. Det som egentlig skal være avslappende og befriende, er for meg utrolig stressende og skremmende. Hva hvis noen sier stygge ting, hva hvis ingen forsvarer oss og hva hvis de banker oss opp?

Ingen av/på-knapp

Homofili er registrert i 1500 arter, homofobi er registrert i kun én. Hva sier det om oss?

Det som er ukjent, skremmer oss.

At kjærlighet mellom to personer kan skremme noen, synes jeg er skremmende.

Når jeg blir forelsket begynner hjertet mitt å pumpe raskt, og jeg får sommerfugler i magen. Jeg lurer på om jeg skal sende han en melding, og er redd for at han ikke vil svare. Jeg lurer på hvorfor han ikke sender meg en melding først. Av og til dagdrømmer jeg om at han står utenfor leiligheten min med en boombox høyt over hodet hans, og oppfyller alle mine drømmer. Ja, det er kanskje en klisjé, det kan jeg være enig i, men skummelt?

Noen synes det er helt greit å spørre meg om jeg tar eller får i sengen.

Jeg har fått høre fra noen mennesker at det er helt greit at jeg er homofil, men at jeg ikke trenger å være homofil rundt akkurat dem. Ja, jeg er homofil når jeg kysser en gutt, men jeg er også homofil når jeg ser på tv, trener, jobber og lager mat. Det er, dessverre for deg, ikke en knapp jeg kan skru av og på.

Private spørsmål

Noen synes det er helt greit å spørre meg om jeg tar eller får i sengen. Det er perverst hvor lite samfunnet egentlig godtar, og hvor stor aksepten er for hva som er ok å spørre homofile om. Når du spør meg om jeg tar eller får, skjønner du egentlig hvor mye og hva du spør meg om?

Jeg får være den jeg er, bare jeg er det i skjul, men samtidig graver folk i mitt privatliv. «Hvem er gutten og jenta i forholdet?» spør folk meg og andre skeive om. Sist jeg sjekket betyr det å være homofil at du tiltrekkes av personer av samme kjønn som ditt eget. Et forhold må ikke ha en maskulin og en feminin personlighet for å fungere ordentlig. Tror du virkelig én av oss sitter hjemme og strikker ullsokker til fremtidige barnebarn, mens den andre står og skrur på bilen?

Jeg kan ikke gå på gaten og holde den jeg elsker i hånden, uten å være redd for hva andre tenker og mener om det.

Og hadde det vært slik at én av oss faktisk satt hjemme og strikket, hvorfor hadde det gjort ham til en jente? Litt kjipt å ha problemer med homofili og kjønnsroller.

Jeg håper virkelig at det vil bli slutt på at folk tenker sex med en gang de hører homo. Det handler om følelser.

Må snakkes i hjel

Det var tungt å komme ut av skapet. Man vet ikke hvordan familie og venner vil reagere.

Og det er fremdeles tungt. Men jeg har innsett at jeg fremdeles er den samme gutten som jeg har vært før. Jeg ler av de samme tingene. Jeg er fremdeles glad i de samme folkene. Jeg liker den samme musikken. Jeg er homofil, men jeg er fremdeles meg. Håper alle andre kan innse det og.

At kjærlighet mellom to personer kan skremme noen, synes jeg er skremmende.

Å være homofil må bli normalisert, men for at det skal skje må vi først snakke det i hjel. For homofili har alltid vært her, det har bare ikke vært så synlig som det er nå. Hvis du ser meg kysse en gutt på gata og du ser kjærlighet, og ikke to homser, da vil jeg si vi har kommet langt.

Den dagen du ikke tenker over at du faktisk snakker om homofili, det er den dagen vi kan slutte å snakke om homofili. For da snakker vi om kjærlighet.