Nå ser vi en snikkommersialisering som undergraver forskjellen mellom offentlige og private tjenester. Det åpner også for en flodbølge av private tjenester innenfor den offentlige helsetjenesten, og skaper forskjeller mellom folk.
Det strider mot alt vi har stått for med lik rett til helse.
Regjeringen foreslår nå at en type test for gravide (NIPT) skal kunne tilbys mot full egenbetaling i den offentlige helsetjenesten. For å få til dette må man endre en rekke lover og forskrifter.
Grunnen til at pasienten må betale alt selv, er at tjenesten ikke er medisinsk begrunnet. NIPT en blodprøve av den gravide som avdekker tilstander hos fosteret, som for eksempel kromosomfeil.
For gravide over 35 år er testen gratis, men for yngre gravide har den ingen medisinsk begrunnelse og må betales av pasienten selv.
Prinsipielt er denne saken uhyre viktig. Forslaget åpner nemlig opp for at den offentlige helsetjenesten kan tilby kommersielt tjenester som ikke har prioritet.
Det er tre grunnleggende problemer med dette:
Snikprivatisering:
Vi undergraver forskjellen mellom offentlige og private tjenester.
Økte forskjeller:
Vi skaper større ulikhet mellom de som har råd, og de som ikke har råd til tjenesten.
Flere betalingstjenester:
Denne saken kan brukes som brekkstang for tilgang til andre private tjenester på offentlige sykehus.
Også i dag driver offentlige sykehus etter forretningsmessige prinsipper, slik som stykkprisfinansiering. Og de kjøper tjenester fra private aktører, slik som bildeundersøkelser. Men ved å tilby NIPT som en helprivat tjeneste i den offentlige helsetjenesten, utviskes skillet mellom offentlige og private tjenester ytterligere.
Todelingen i helse flyttes inn på sykehusene.
Skaper forskjeller
I Norge tilbys helsetjenester til hele befolkningen. De er finansiert over skatteseddelen og er tilnærmet gratis.
Det nye forslaget vil fremme forskjeller mellom de som har råd og de som ikke har råd til tjenesten. Det bryter med sentrale prinsipper for den norske velferdsmodellen: Likhet, rettferdighet og solidaritet.
Før måtte de som hadde råd kjøpe kommersielle tjenester i det private helsemarkedet. Nå kryper det kommersielle inn i den offentlige helsetjenesten.
Bryter med grunnleggende prinsipper
Et argument som brukes for å gjøre privat NIPT tilgjengelig i den offentlige helsetjenesten, er at private tilbydere ikke er tilgjengelig i hele landet. Forslaget skal derfor redusere geografiske forskjeller.
Det er flere problemer med denne argumentasjonen:
For det første kommer kostnadene til å variere mellom helseforetak. En NIPT-test i Kirkenes vil ikke koste det samme som i Oslo. Å tilby private tjenester innen det offentlige vil derfor ikke fjerne de geografiske forskjellene.
For det andre finnes det mange andre tjenester uten medisinsk begrunnelse og prioritet, med store geografiske variasjoner. Tilbudet og bruken av kosmetisk kirurgi i Oslo og Finnmark er forskjellig. Ut fra likhetsprinsippet burde også disse tilbys i den offentlige helsetjenesten mot egenbetaling.
Hvorfor gjøres det et unntak for NIPT?
For det tredje viser Helseatlaset, som gir oversikt over hvor mye ulike helsetjenester brukes i Norge, at det er store geografiske variasjoner på offentlige helsetjenester som har medisinsk begrunnelse.
Hvis målet er å utjevne geografiske forskjeller i tilgangen og bruk av helsetjenester, burde man prioritere helsetjenester som er medisinsk begrunnet.
Forslaget utfordrer også prioriteringene i helsetjenesten.
Regjeringen understreker at NIPT vil kunne tilbys innenfor eksisterende kapasitet, men de har ikke tatt høyde for følgene av å innføre testen.
Tilfeldige funn og uklare testsvar vil måtte følges opp og legge beslag på kapasitet i den offentlige helsetjenesten.
Dessuten vil inntjening i fremtiden kunne gjøre at helseforetakene prioriterer tjenester der de kan tjene penger fremfor «offentlige tjenester». Dette er en effekt vi har sett ved stykkprisfinansieringen, for eksempel ved snorkeoperasjoner.
Sykehusapotekene kan i dag selge varer og tjenester kommersielt. Dette mener myndighetene er et argument for at man også skal kunne selge NIPT kommersielt på sykehusene. Men det er forskjell på å selge varer i et apotek og fostertester på en sykehusavdeling.
Dessuten kan NIPT være en døråpner for andre egenbetalte tjenester.
Hvorfor skal jeg ikke kunne betale ekstra for å få tilgang til svært dyre kreftmedisiner som faller utenfor det offentliges prioritering, når gravide kan få betale ekstra for NIPT som tilleggstjeneste på offentlige sykehus?
Med det nye forslaget kan man ikke lenger bruke likhetsargumentet om å unngå forskjeller. For med NIPT har man allerede skapt et skille mellom dem som har råd og dem som ikke har råd til å kjøpe en tilleggstjeneste.
Forslaget om full egenbetaling for tjenester som ikke har medisinsk begrunnelse, utgjør altså et viktig skille i norsk helsetjeneste og velferdsstat.
Det er et farlig steg mot en amerikanisering av det norske helsevesenet, med store forskjeller, høye priser og dårligere kvalitet til dem som ikke har en fet lommebok.
Skal det være noe mer før vi stenger?
Hva med en spennende fostertest?
