Ronny Spaans gir reiselivsdestinasjonene Røros og Lom terningkast seks for sitt bevisste forhold til byutvikling. Men i Lom omsettes det dobbelt så mye dagligvarer som innbyggerne trenger og de fleste andre vareslag må lomværen reise ut av bygda og handle. Lom er altså ikke et fullverdig handelssted. Det er en turistattraksjon. Det mest naturlige for lomværer er å reise til Otta og Lillehammer for å handle.
Lillehammer får terningkast fem. Ingen er uenig i at Storgata er attraktiv. Men i Storgata er det like mye service og tjenesteyting som handel. Og big-boxene ligger strødd over store areal langsetter E6 som i de fleste andre byer.
Spaans gir tettstedet Gran terningkast en som en av de verste. Men Gran har i det minste samlokalisert handelen rundt ett tettsted. Kjøpesenter, strøksgater og big-bokser er samlokalisert i ett sentrumsområde. Det er strålende arealplanlegging. Kanskje kunne big-boxene vært skjult fra veien med noen trær, men er det så viktig? Sentrum er tett og kompakt og kjøpesenteret har inngang fra torget.
Tilbud og etterspørsel
Jeg savner en helhetlig forståelse av byenes utfordringer. Å utrope småbyer som først og fremst er turistdestinasjoner til vinnere og å kritisere byer som etter beste evne tilrettelegger for de handelstilbudene innbyggerne vil ha, blir feil. Dette handler om tilbud og etterspørsel som skal innlemmes i en arealplan med fragmentert eiendomsstruktur. Det er ikke enkelt.
Handelen får skylden for byenes utfordringer. Men handel er ikke årsaken. Handelen følger folk. Vi må ha folk tilbake til sentrum. Den mest arealeffektive utnyttelsen av arealer i sentrum er kontorarbeidsplasser. Planleggerne legger altfor stor vekt på å få boliger inn i sentrum. De bør jobbe mer med å få arbeidsplassene tilbake til sentrum.
I Lillehammer har Statens vegvesen og Fylkesmannen nylig flyttet inn i nye lokaler flere kilometer nord for sentrum. Sykehuset er kanskje på vei ut av sentrum til Moelv. Hamar kommune har vedtatt at togstasjonen skal ut i sentrums randsone (til Vikingskipet). Staten må gå foran og velge sentrum. Staten lager retningslinjer for de private aktørene (handelsnæringen), men gir selv blaffen i viktigheten av egen lokalisering.
Dersom man får folk tilbake til sentrum følger kremmerne etter. Så her snakker vi om høna eller egget. Og delt ansvar.
Få folk tilbake i sentrum
Kjøpesenterbestemmelsen skulle redde byene. Det klarte den ikke helt. Antagelig fordi kjøpesentrene ikke var årsaken til byenes utfordringer og sentrum-død. Årsakene er mange og komplekse. I dag rettes fokus mot bygging av boliger i sentrum. Og målet er at boliger skal skape «liv i gateplan» som arkitektene ofte gir som begrunnelse.
Det er viktig å få folk tilbake i sentrum og sentrumsnære boliger er viktig. Men enda viktigere er det å få arbeidsplassene inn i sentrum. Med bedre kommunikasjonsakser (kortere avstand) mellom byene, utvides arbeidsmarkedets nedslagsfelt og flere reiser lenger. Flere mennesker gir flere kunder. Men når folk bor på utsiden av byen og jobber i byens randsone, blir sentrum taperen og tilstrømmingen av pendlere gagner ikke sentrum. Arbeidsplassene må tilbake til sentrum. Og det kollektive knutepunktet blir særlig viktig.
Debatten om utflytting av jernbanestasjonen i Hamar fra sentrum til Vikingskipet blir en del av denne debatten. Det er et dristig valg – særlig for sentrum. Kompetansearbeidsplassene er driver for økonomisk utvikling og de bør lokaliseres ved kollektive knutepunkt.
Nettet den største konkurrenten
Handelen er i endring. Vi vurderer pris, reiseavstand og utvalg når vi skal handle. De laveste prisene finner vi på nettet og dette blir den største konkurrenten for forretningene som ligger i byen. Forretninger i dyre lokaler med utfordrende (kostbar) varelevering blir taperen. De store big-boxene er i seg selv billige bygg som er lokalisert på billige tomter og de kan da tilby billige varer.
Til forskjell fra tidligere er de fleste familier i tidsklemma. Mor og far jobber og med lenger reiseavstand mellom bolig og jobb blir effektivisering av tidsbruk viktig. Det er ikke usannsynlig at den nye utfordreren til sentrumshandelen blir netthandelen. Når vi bor og jobber i byens randsone, hvorfor skal vi da sykle til byen for å handle?
Motsatt ser vi at forbruket er i endring. Vi tar ut økt velstand i kjøp av tjenester – ikke varer. Her ligger en stor mulighet for sentrum. Muligheten for sentrum ligger i fire viktige forhold:
- Få kontorarbeidsplassene tett opp til banestasjonene.
- Boliger i sentrum er vel og bra, men det er ikke arealeffektiv utnyttelse av stasjonsnære områder.
- Glem handelen – den følger flokken.
- Service og tjenesteyting vil bli minst like viktig som handel i sentrum i fremtiden.
FØLG DEBATTEN: OG
