NRK har i en artikkel den 6. juni en meget overfladisk og lettvint analyse av selskapsskatten, godt støttet av en angivelig «overrasket» professor i økonomi, Anette Alstadsæter.
Artikkelen blir ikke bedre av å pakkes inn som en «avsløring» og gi en illusjon av vel utført gravejournalistikk.
NRKs artikkel synliggjør liten kunnskap og enda mindre forståelse både av forretningsdrift og ikke minst skattesystemets tilrettelegging. For skal det være et overskudd å skatte av, må det først tilrettelegges for investeringer og verdiskapning.
Det er faktisk gode grunner til at selskaper i konsern ikke beskattes med 22 prosent i hvert ledd, eller at år med tap innenfor en periode ikke resulterer i en gjennomsnittlig skatteprosent på 22 prosent i samme periode.
Det er mulig NRK ikke forstår det, men en økonomiprofessor forstår helt sikkert at et konsern med flere ledd vil sitte igjen med svært lite på toppen om alle ledd under skulle skatte 22 prosent av et overskudd generert på nederste nivå. Og det sågar uten at selskaper med underskudd i samme konsern ikke skulle redusere skattbart overskudd totalt.
NRKs «avsløring» fremstår begrenset til at dersom skatter var høyere ville staten tjene mer, og kunne følgelig brukt mer på forsvar, helse og samferdsel. Så enkelt. Da er det bare å øke skattene og slik løse alle utfordringer. I NRKs verden.
At en økonomiprofessor backer opp så forenklede og teoretiske øvelser virker mer basert på en politisk enn faglig tilnærming. Alstadsæter har også over tid fremvist et syn på beskatning som står milevidt fra Frps syn, hvor skatteaktivisme synes like fremtredende som hennes sikkert gode faglige kapasiteter.
Et tidligere eksempel er Alstadsæters omfavnelse av eiendomsskatten, hvor hun hevdet at folk gjennom sine boliginvesteringer «sylter ned verdier i uproduktiv kapital». Boligeiere som hun anser «mottar 35 milliarder fra staten» fordi verdien av folks bolig ikke beskattes hardere.
Professoren velger å se bort fra at det f.eks. i en undersøkelse gjort av Huseierne i 2018 kommer frem at norske boligeiere bidrar med 219 mrd. kroner i omsetning og 179 000 årsverk gjennom vedlikehold og oppgraderinger av sine boliger.
I Frp deler vi ikke Alstadsæters syn om at disse pengene gjør større nytte for seg i en fra før sprengfull statskasse.
Fritaksmetoden, som skal forhindre at det betales skatt mange ganger av det samme overskuddet i selskaper, er helt sentral og bare ett element i en helhet som utgjør grunnlaget for dagens selskaps- og eierbeskatning.
Fradrag for tap, og for risiko ved å satse sin kapital på næringsdrift fremfor en risikofri bankkonto må ha incentiver. Videre må det være mulig å drive et selskap også gjennom perioder med dårlig lønnsomhet.
Det er ille nok at dagens formueskatt for norske – og kun norske - bedriftseiere tapper bedrifter for kapital for å dekke denne, om ikke også selskapsskatt i praksis også skulle betales for underskuddsperioder.
Å fremstille at innbetalt skatt ikke tilsvarer 22 prosent av et selskapers overskudd over en periode på 5 år, slik NRK har tatt utgangspunkt i, og nærmest fremstiller som suspekt og en form for skatteunndragelse, holder bare ikke mål.
Elementer i skatteregimet skal selvsagt diskuteres og sikkert også over tid justeres. Systemet er imidlertid alt for viktig for norsk næringsliv, arbeidsplasser og bidrag til vår velferd til at diskusjonen kan baseres på så lettvinte tilnærminger som NRK presterer i dette tilfellet.
En krone mindre til statskassen er ikke en krone tapt for samfunnet.
