NRK Meny
Kronikk

Godt naboskap kan eksporteres

Det er påfallende stille om utenrikspolitikken i valgkampen. Også om forholdet til vår største nabo.

KIRKENES 20141025. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og utenriksminister Børge Brende (t.h.)

Den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov (t.v.) og hans norske kollega Børge Brende under markeringen av 70-års dagen for den russiske frigjøringen av Finnmark i 2014. Gjennom et godt naboforhold kan Norge bidra til Russland, USA, Kina og EU begynner å snakke mer sammen om de store utfordringene i verden, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

En ny undersøkelse fra NUPI viser at hver tredje velger vektlegger utenrikspolitikk når partivalget gjøres. I valgkampen er det langt mellom godbitene for dem som vil vite mer om hva politikerne ønsker med norsk utenrikspolitikk.

Årlig engasjerer gode Barentsprosjekter omkring 35 000 mennesker til samarbeid på begge sider av den norske grensa til Russland. At vi besøker hverandre, snakker med hverandre og lærer mer om hverandre, er et viktig fredsprosjekt som alle tjener på. Ikke minst produserer Norge en svært god russlandskompetanse.

Kan Norge bruke sitt gode forhold med Russland til å få en større rolle på verdensarenaen?

USA i endring

Vi kan like eller mislike dagens amerikanske president, men realiteten er at USA er vår nærmeste og viktigste allierte. Hele verden strever med å forholde seg til et USA som har blitt mer uberegnelig. At rundt 700 amerikanske diplomater må forlate Russland er et resultat av hvordan USA har valgt å forholde seg til Moskva.

Færre diplomater gir verdens største stormakt dårligere innsikt. Mindre kunnskap gjør verden mer uforutsigbar. Det øker risikoen for spenning, konflikt og krig. Vår trolig viktigste allierte har gått fra å være trygg storebror til å være et stort land vi ikke helt forstår tankegangen til. USA har alltid vært en stormakt i internasjonal politikk.

Når de sender signaler om at de ikke ønsker å være det, forandres hele verdenspolitikken. Andre kommer på banen.

Færre diplomater gir verdens største stormakt dårligere innsikt.

Kina kjøper opp – EU er skeptiske

Erna og Børge har blitt venner med kineserne. Nå sendes det delegasjoner og skrives handelsavtaler over en lav sko. Det snakkes lite om menneskerettigheter. Kineserne snakker heller ikke noe særlig om menneskerettigheter.

Det er lenge siden Volvo ble kinesisk. Tyskland, Frankrike og Italia går nå sammen for å få EU til å dempe kinesiske oppkjøp som de tror kan ha politiske motiv. Russland har tegnet en rekke avtaler med Kina, noe som ingen er spesielt overrasket over. Det nye er at russerne og kineserne nå har militærøvelser sammen.

Det er naturlig at Kina ønsker seg mer innflytelse i verdenspolitikken når USA ser ut til å rygge tilbake, men dette er ikke et tema i den norske valgkampen.

Norge har et handlingsrom når det gjelder dialog og mulige fremtidige avtaler med Russland.

Naboskap som eksportvare

Norge og Russland har et godt naboforhold, til tross for sanksjoner. Politikere, forskere, kunstnere, studenter og tilreisende fra hele verden kommer til Nord-Norge for å lære, fordi de synes det er svært interessant at Norge og Russland har et aktivt regionalt samarbeid på tvers av fylkesgrensene i nord.

Foran nordiske utenriksministere, USAs ambassadør og en stor delegasjon fra Kina løftet Russlands president i mars fram den norsk-russiske delelinjeavtalen fra 2010 som et eksempel på godt internasjonalt samarbeid under en konferanse i Arkhangelsk. Hvorfor?

Om ikke annet, så betyr det at Norge har et handlingsrom når det gjelder dialog og mulige fremtidige avtaler med Russland. Et slikt handlingsrom er et verktøy som Norge kan ta i bruk for å bidra til at Russland, USA, Kina og EU begynner å snakke mer sammen om de store utfordringene i verden. Norge kan påvirke dialogen om sanksjoner og kjølig klima. For noen må snakke om vanskelige tema hvis de skal løses.

Norge kan påvirke dialogen om sanksjoner og kjølig klima.

I nord snakker nordmenn og russere sammen hver dag. Norsk kompetanse på en komplisert nabo bør være spesielt etterspurt når USA har fått et underskudd på 700 russlandseksperter.

Godt naboskap i nord gir grunnlag for mer dialog, også om større og globale problemstillinger. Det er naturlig for oss å ha samtaler med Europa, USA, Russland og Kina. Når vi snakker med alle aktører, får Norge et handlingsrom.

Da kan Norge spille en mer tydelig rolle internasjonalt.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter