Når Andreas Ryen Eidem i en kronikk på NRK Ytring den 10. november skriver at vi må snakke om været, er det ikke sol eller regn han sikter til, men om hvordan meteorologen på TV prater.
Eidem tar for seg to forhold ved TV-værmeldingen: Meteorologene bruker geografiske referanser som folk ikke kjenner til, og de bruker faguttrykk som ikke gir mening.
På Meteorologisk institutt (MET) er vi glade for alle innspill av den typen som Ryen Eidem kommer med – det er slik formidlingen av værvarsler kan bli bedre.
På MET vet vi lite om hvilke referanser folk har til våre geografiske angivelser. Det kan godt hende at folk ikke kjenner seg igjen i «sør for Stadt og Dovre».
Vi vil finne ut mer om hvordan publikum oppfatter meteorologenes stedsbegreper, og undersøke om vi kan oppnå mer ved å benytte andre typer stedsangivelser.
Vil værvarslene bli bedre av å kutte ut faguttrykk? MET-forsker Anders Sivle har sett på sammenhengen mellom språket i værvarslene og brukergruppene. Hans anbefaling er i størst mulig grad å tilpasse språket til hvem man snakker med og kanalen som benyttes.
Meteorologene bruker ganske ofte folkelige begreper, men gjerne kombinert med en mer presis angivelse av – for eksempel – hvor mye vind som er ventet. Vi har undersøkelser som viser at folk som bor i deler av landet hvor det virkelig blåser, vet mer om vind enn dem som bor der det blåser lite.
«Stiv kuling» er et presist begrep, som gir mening for dem som bruker værmeldingen til et helt bestemt formål, utover å finne ut om de skal ta på anorakk istedenfor strikkejakke.
Når det gjelder TV-værvarslene er vi kjent med alderssammensetningen til dem som ser på, men vi har ikke god kjennskap til hvordan TV-publikummet bruker værvarslene, eller hva de bruker dem til.
Det er vårt mål å bidra til å sikre liv og verdier, som Andreas Ryen Eidem ganske riktig er inne på. Derfor har værvarslingen gjennomgått store endringer det siste året. Tidligere varslet meteorologen kun værfenomener. Nå er værvarslingen i ferd med å bli konsekvensbasert – det vil si at det er følgene av været meteorologene vil beskrive.
Dette har foreløpig kommet mest til uttrykk i våre nye farevarsler, gjennom intervjuer i radio og aviser, på Yr samt i våre tweets. Der varsles ikke bare vindstyrken, vi følger også opp med råd av typen «bind fast trampolinen», eller påpeker at været kan føre til strømbrudd eller forsinkelser i trafikken.
Dette gir også dem som er mindre kjent med fagterminologien sjansen til å ta sine forholdsregler. At folk tar seg bryet med å mene noe om værmeldingen, bidrar til å utvikle den.
Vi har lest både Andreas Ryen Eidems innlegg og kommentarfeltet med stor interesse. Takk!
