Meteorologene kan sitt fag til fingerspissene, men bruker et språk det har gått møll i for lengst.
Allmennkringkaster NRK fornyer seg med apper og bruk av sosiale medier. Men når det kommer til nyhetssendingenes siste innslag, er det som om tida har stått stille – lenge.
Her er et lite utdrag fra en Dagsrevyen-værmelding i oktober:
«Vestlandet sør for Stadt får nordvestlig kuling på kysten, opptil sterk kuling i sør, så minker det til frisk bris utover dagen.»
Jeg har til gode å overhøre en samtale om været som i hele tatt ligner.
Vet en tenåring i Bergen hva som menes med «Vestlandet sør for Stadt»? Eller er en innvandrer i Stavanger klar over at han eller hun bor «vest for Lindesnes»?
Like forvirrende er NRK-meteorologenes forelskelse i begrepet «Østafjells». Her snakker vi om et ord fra Filmavisen-tida, og – hvis vi legger godviljen til – et område som kan strekke seg fra Oslo til Trondheim. Verken lett å forstå eller særlig presist.
Og hvorfor kan ikke «stiv kuling» bare erstattes av det noe mer folkelige «mye vind»?
Værvarsling er viktig, ikke minst når vi opplever stadig mer ekstremvær. NRK og Meteorologisk institutt sier selv at deres varsler skal bidra til å sikre liv og verdier.
Min raske analyse er at dagens værmeldinger på TV bruker rare geografiske inndelinger og et tungt fagspråk. Når folk ikke forstår eller faller av underveis, hjelper det ikke at det som sies er faglig rett.
Om NRK vil nå ut til nye målgrupper og få flere interessert i vær, bør de fornye språket. Gjøre det enklere og bruke ord som engasjerer. P3Nyheter og Supernytt er eksempler på NRK-redaksjoner der ordene velges med solide doser omhu. Få av oss er meteorologer – så hvorfor ikke gjøre samme øvelse for værmeldingen? En oppdatert og fresh værmelding kunne også blitt populær i sosiale medier.
Når språket er tatt hånd om, kan også selve symbolbruken få en oppussing. For det er jo på sin plass med emojien «ansikt som skriker av frykt» når høstens første snøfall er meldt i Oslo?
