Jarl og jeg møttes på Internett, nærmere bestemt datingsiden Sukker.no, våren 2010. Profilbildet hans lyste mot meg, jeg lo av profilteksten hans, og vi hadde matchtall på 88 av 100. Her lå alt tilsynelatende til rette for at vi skulle passe sammen. Vi møttes, og matchen var fremdeles like god som det stod på profilene våre. Han kom bestandig for sent, gikk på do med åpen dør, spiste opp maten min – og jeg elsket det. Dette var noe nytt, friskt og spennende, og det var nettopp det jeg trengte!
Vi ble kjærester mot slutten av året, og for hver måned som gikk, ble disse nevnte karaktertrekkene litt mindre sjarmerende. Jeg ville at oppmøte klokken 20:00 skulle være 19:55, jeg ville ha lukket toalettdør, og jeg ville ha felles matkort. Jeg elsker nemlig struktur, kontroll, orden, punktlighet og A4-tilværelse. Jarl omtaler meg som definisjonen av A4 og han har helt rett.
TA TESTEN: Hvor godt passer dere sammen?
Holder ut
Mange par opplever det samme som oss. Det som er spennende de første månedene fremstår etter hvert som ikke annet enn irriterende. Mange går fra hverandre, for man orker ikke den daglige kampen, men vi er et av de parene som fremdeles holder ut.
I desember 2013 meldte vi oss på «Bør de gifte seg» etter å ha sett en episode hvor vi virkelig kjente oss igjen. «Jeg håper vi er sånn med hverandre når vi blir gamle», sa Jarl, og vi bestemte oss der og da for at slik skulle vi bli. Vi skulle være respektfulle mot hverandre til tross for forskjeller, vi skulle være romslige, og bevare humoren og humøret. Endelig kom telefonen: De ville møte oss! Innspillingen begynte på nyåret, vi var nyforlovet, og klare for å jobbe for forholdet vårt.
LES: Hva er greia med hoppebildene på Tinder, jenter?
Hvor ble det av matchtallet?
Ekspertene, Andreas Løes Narum og Frøydis Lilledalen, viste oss tidlig at vi hadde MYE å jobbe med. Vi tok en omfattende personlighetstest, og Andreas kunne fortelle at vi er totalt forskjellige på fire av fem viktige personlighetstrekk. Svært problematisk, ifølge han selv. Hvor ble det av matchtallet vårt? Det var jo 88? Drithøyt!
Vi har kun et punkt hvor vi er i samme ende av skalaen, men da er vi til gjengjeld helt like. Vi ble fortalt at vi har «like store hjerter». Er det da så farlig at den ene har mer temperament enn den andre når begge er like opptatt av å ordne opp igjen etterpå? Det tror i hvert fall jeg at kan veie opp for mye forskjellighet.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Hva er best?
Stadig dukker det opp nye måter å finne «kjærlighetsmatcher» på. Sukker kalkulerer, slik jeg har forstått det, ut fra personlighetstrekk, fremtidsønsker og bosted. På Tinder handler matchen kun om utseende. Der matches man kun de man finner tiltrekkende fysisk.
Hva er det egentlig som gjør at man passer sammen? Er det like barn som leker best, eller er det slik at motsetninger tiltrekker hverandre? Jeg tror selv på en kombinasjon av de to. Uten Jarl ville jeg vært fryktelig kjedelig, og Jarl ville alltid ha kommet for sent. Han gjør meg mer utadvendt, og jeg gjør han mer strukturert.
LES: Løs parproblemene med «Kranglehjelpen»
Et identisk jeg
Andreas Løes Narum mener at det er personligheten som avgjør store deler av om et forhold fungerer, mens Frøydis Lilledalen sier at samspillet er vel så viktig. Jeg tror det kan bli for mye fokus på å ha like personligheter, for det er så mye mer som må stemme. Jeg kjenner flere menn som har veldig lik personlighet som meg, men jeg hadde likevel aldri orket å være kjæreste med en av dem. Jeg vil jo ikke være sammen med en som er helt lik meg selv, jeg vil ha en som klarer å forstå meg! Og selv om man har forskjellig personlighet, kan man, med mye tålmodighet, forstå den andres personlighetsbaserte behov.
Hadde jeg vært i et forhold hvor jeg og min kjære var helt identiske på personlighet, ville jeg nok ment noe annet. Jeg ønsker jo selvsagt å se det positive i mitt eget forhold.
LES: «Kynisk» dating-app erobrer Norge
Snakk om problemene
Det er ikke lett å være forskjellige, men det er absolutt ikke et umulig prosjekt. Det handler først og fremst om å være klar over problemområdene i forholdet sitt. Ingenting vil forandres med mindre man snakker om det. Jarl og jeg trengte faktisk parterapeutene og hele «Bør de gifte seg»-produksjonen for å klare det. Parterapi før forholdet skranter, er undervurdert. Det er (utrolig nok) mindre skummelt å svare på spørsmål fra en psykolog, enn det er å måtte ta det opp på egen hånd under middagen hjemme.
Så ikke vær redd for å være forskjellige! Verken matchtallet eller personlighetstestene viser hele bildet av forholdet ditt.
Se kveldens episode av «Bør de gifte seg» på NRK1 kl. 19.45.
