NRK Meny
Kronikk

Gaza, i nattens uhygge

Lege Mads Gilbert i epost fra Gaza: «Ikke send flere bandasjer, leger, matpakker og intetsigende erklæringer. Stopp bombingen.»

Al-Shifahospitalet Mads Gilbert

«Vi jobber. Intuberer, skjærer av klær, kanylerer, prøver å skjønne hvor skadene er på de som fortsatt har livstegn.» I dette fotografiet ser vi Mads Gilberts kollegaer på Al-Shifasykehuset under en operasjon.

Foto: Mads Gilbert

Midnatt passert. Ingen våpenhvile.

Heller ingen barnehvile, kvinnehvile eller menneskehvile.

Jeg er på al-Shifa Hospital. Gaza ligger nesten spøkelsesaktig øde, gater og markeder er tomme der det ellers er et yrende folkeliv. Jeg har ikke sett Gaza så folketomt på de 15 årene jeg har jobbet her.

Det har vært en forferdelig dag.

Mads Gilbert, lege

Dronene surrer som onde insekter og vi vet de etterfølges av drønnende detonasjoner. Gardinene i vinduet der jeg skriver dette følger lufttrykket og jeg kjenner tydelig trykkbølgene.

Alle vinduer er åpne så de ikke skal implodere og spre dødelige svermer av glass. Det er så mange dødelige svermer her i Gaza. Granat- og bombesplinter, dronesvermene, svermene av flygeblad med truende innhold for ytterligere å terrorisere sivilbefolkningen som slippes fra himmelen.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Vanskelig å beskrive

Det har vært en forferdelig dag.

Det er vanskelig å beskrive 13 sønderrevne kropper, dekapiterte, avrevne lemmer, forkullete voksne og småbarn – alt kommer til Shifa. Med desperate rop om hjelp, skrik i smerte. Mammaer som faller sammen i paralysert fortvilelse når de døde barna gjenkjennes.

Vi jobber. Intuberer, skjærer av klær, kanylerer, prøver å skjønne hvor skadene er på de som fortsatt har livstegn.

Mads Gilbert, lege

Vi jobber.

Intuberer, skjærer av klær, kanylerer, prøver å skjønne hvor skadene er på de som fortsatt har livstegn.

Idag var det 24 drepte og 189 skadde. Ikke alle kommer til Shifa, men svært mange.

Vi mistet to «på bordet», splintskader til lungearterien og ødeleggende hodeskader. En avrivning av en vene i hjertet ble berga med hjelp av dyktig karkirurg i gruppen på 40 frivillige palestinske leger som kom fra Vestbredden igår.

Personalet har gått over på katastrofeskift

Vi har opplevd voldsomme bombenedslag ikke langt fra sykehuset. Men Shifa er velorganisert, relativt rolig idag, men overfylt. All elektiv virksomhet er stoppet, personalet har gått over på katastrofeskift, dvs 24 timer på, 12-24 timer av, avhengig av situasjonen. Sykehuset har 700 senger, det er fullt, men 70 senger holdes hele tiden ledige for nye storinnrykk, og 6 intensivsenger.

Fortvilelsen nesten overmanner meg, men jeg gjør som mine palestinske kolleger: Behersker meg, er rolig og faglig fokusert. Men vi dirrer, alle i rommet.

Mads Gilbert, lege

Det er kritisk lav beholdning av medikamenter og engangsutstyr, nok til noen dagers pågang. Mat, energi, elektrisitet og vann er mangelvare på grunn av den langvarige israelske blokaden som har vart i fem lange år nå.

Offisielle tall fra Gaza i kveld er til nå 850 skadde palestinere hvorav 455 er kvinner, barn under 18 og eldre (over 60). 100 palestinere er drept, hvorav 46 er kvinner/barn/eldre. De aller fleste skadde og drepte er sivile, mens altså omlag halvparten er kvinner/barn/eldre – sivilsamfunnets mest sårbare.

FØLG SITUASJONEN PÅ GAZA: NRKs samleside

Vi dirrer, alle i rommet

Jeg har vært en runde rundt på sykehuset med min gamle venn og kollega kirurgen Izzam Abu Ashua. Vi gikk en visitt på intensiv: åtte pasienter på respirator hvorav fire var barn, 12 år og yngre, alle med alvorlige hodeskader etter «explosive injuries» som det kalles – dvs skader etter bombeangrep.

En barnefamilie kommer inn i morgentimene. Pappa er rasende, roper på hevn. Barna hører forskrekket på.

Mads Gilbert, lege

Tre av dem var fra samme familie, Abu Zor-familien – som fikk huset bomba i 05-tiden i morges. Tre i familien ble drept. Smertefulle inntrykk, fortvilelsen nesten overmanner meg, men jeg gjør som mine palestinske kolleger: Behersker meg, er rolig og faglig fokusert. Men vi dirrer, alle i rommet.

Mine kolleger – som jeg kjenner godt fra flere års jobbing, ikke minst fra «Operasjon støpt bly» under det israelske angrepet i 2008–09 – er fattede og besluttsomme.

– Vi er bedre organisert nå, mer systematisk og dyktigere, sier kollega Abu Hassan, en av sykehusets ledere.

– Vi lærte mye, både organisering og rene faglige ting. Vi skal klare oss denne gangen også, sier han med et vennlig smil.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Nok en urolig natt for barna

Jeg vet ikke hvordan dette skal gå. Tapstallene er foreløpig ikke like voldsomme som i 2008–09, men aggresjonen og språkbruken fra den israelske regjeringen er minst like truende. Jeg kjenner en murrende uro, dronelyden vekker vonde minner, en slags betinga refleks, vi vet det ender med voldsomme detonasjoner, mer blod og mer lidelse. Bare søvnmanglen og redsels-lydene fra nedslagene er for tortur å regne.

Jeg kjenner en murrende uro, dronelyden vekker vonde minner, en slags betinga refleks.

Mads Gilbert, lege

Det blir nok en urolig natt for Gazas menneskebarn. Over 1 million er 18 og yngre, gjennomsnittsalder er 17,6 år i denne befolkningen på 1.7 millioner, klemt sammen bak murer og piggtråd på 360 km². Et barnefengsel.

Solidaritet. Nye allianser mellom palestinerne. Store arabiske delegasjoner fyker gjennom sykehuset med sjokkerte ansikter mens bombedrønnene ustoppelig påminner dem om deres politiske ansvar.

En barnefamilie kommer inn i morgentimene etter at israelske jetbombefly har knust den største banken i sentrum av Gaza by. Pappa er rasende, roper på hevn. Barna hører forskrekket på.

Nå bomber de rett ved oss

Fy faen nå bomber de rett ved oss.

Mads Gilbert, lege

Avbrudd: Fy faen nå bomber de rett ved oss. Seriebomber.

Hvordan klarer de å trøste barna sine i denne natt?

Jeg er redd. Ondskapen synes å seire.

Jeg vet ikke om «verden» skjønner hvordan dette millionfengselet egentlig er. Det er altså ikke mulig å finne ly, skjul, utvei, flukt, beskyttelse.

Og den samme makt som holder alle innesperret bomber samtidig ustoppelig med et av verdens sterkeste krigsmaskineri.

Hva hadde skjedd om Michelle Obama var her i natt, med sine to døtre? Bodd i et hus i Beit Lahia i utkanten av Gaza by, fattigfolks kvarter, uten lys, uten noen sikkerhet. Hva om hun kom løpende inn med ett av sine vakre barn i armene, gjennomtrengt av granatsplinter – uten noen mulighet til å slippe unna?

Ville det blitt en endring da?

LES OGSÅ: Gaza holder pusten

Forsvare seg? De angriper jo

Jeg skjønner ikke at Jens, Espen og Inga-Marte og de andre som sa så mye riktig om kamp mot terror og politisk vold for litt siden - hvordan kan de sitte med all sin innflytelse å enten tie stille eller uttrykke forståelse for Israels «rett til å forsvare seg»?

Ikke send flere bandasjer, leger, matpakker og intetsigende erklæringer. Stopp bombingen.

Mads Gilbert, lege

Forsvare seg? De angriper jo, slik de har angrepet de siste 60 årene.

Har vi ikke lært at urett må stoppes nå, i vår tid, mens vi vet og kan handle – ikke som en arkeologisk øvelse under etterpåklokskapens lupe, der den kjølige, historiske distansen gjør ubehaget ved sviket lettere å leve med?

Ikke flere intetsigende erklæringer

Ikke send flere bandasjer, leger, matpakker og intetsigende erklæringer.

Stopp bombingen.

Åpne Gaza.

Avslutt okkupasjonen av Palestina.

La ungene få fred.

La mødrene amme.

La gamlingene drikke friskt vann.

La fiskerne fiske og bøndene høste.

La lærerne undervise og ungene lære.

La ungdommene reise og oppdage noe annet enn beleiring, blokade og frykt.

La nattesøvnens lindrende mildhet legge seg som et teppe av års etterlengta ro over Gazas mennesker.

Da trenger de ikke forsvare seg mot en overlegen overmakt.

Da synker våpnene maktesløs ned
Skaper vi menneskeverd
Skaper vi fred,


som han skrev, Nordahl.

Mads Gilbert, Gaza 00:40 21. november

Red. anm: Denne kronikken er med Gilberts samtykke satt sammen av to ulike tekster, skrevet med et par dagers mellomrom.