NRK Meny
Kronikk

Frykten for president Trump

Det er stor usikkerhet om hvordan Donald Trump vil bli som president. Det kan hende det ikke er så mye å være redd for.

USA-ELECTION/NRA Republican presidential candidate Donald Trump addresses members of the National Rifle Association during their NRA-ILA Leadership Forum during at their annual meeting in Louisville

Den 20. mai stod Donald Trump på talerstolen under årsmøtet til den fremste våpenlobby-organisasjonen, National Rifle Association.

Foto: JOHN SOMMERS II / Reuters

Verden frykter den uforutsigbare risikotakeren Donald Trump som president. USAs forpliktelser, byråkratisk treghet og tidsnød tilsier kontinuitet i amerikansk politikk. Valget av rådgivere og Trumps personlige stil er de store usikkerhetsmomentene.

Essensen i den amerikanske presidentens jobb er å ta beslutninger om utenriks- og økonomisk politikk, og i hundrevis av andre alvorlige spørsmål.

Fem nøkkelfaktorer avgjør hvordan en eventuell president Donald Trump vil ta avgjørelsene sine. De tre førstnevnte tilsier kontinuitet i amerikansk politikk, men det er mer usikkert hvordan de to siste vil slå ut.

1. USAs eksisterende forpliktelser

Amerikanske presidenter er underlagt omfattende begrensninger på hva de kan foreta seg. Parameterne settes av statens eksisterende forpliktelser til å bruke penger, beskytte allierte, yte tjenester til folket og å beskytte deres rettigheter.

Siden 1940-tallet har USA aktivt formet internasjonale utviklingstrender. USA har støttet allierte og stått imot fiender, bygget opp sin forsvarskapasitet og fremmet fredelig sameksistens, ivaretatt egne interesser og promotert samarbeid og egne politiske og sosiale verdier. Trump vil lete etter muligheter til å gjøre dette mer kostnadseffektivt, men ikke fundamentalt reorientere USAs verdensrolle.

2. Et gjenstridig byråkrati

Det enorme amerikanske statsbyråkratiets mange etater og ansatte har egne snevre perspektiver, og vil forsøke å vedlikeholde og utvide sine programmer, sin status og innflytelse. Derfor sammenlignet Bill Clinton det å være president med å være kirkegårdsforvalter: Du har mange under deg, men ingen hører etter.

For å få stort gjennomført må Trump prioritere å lede byråkratiet, men presidenter er ofte mer opptatt av å få symboltunge lovforslag vedtatt enn å gjennomføre dem.

3. Tidsnød

Tid er presidentens mest dyrebare ressurs. De mangslungne forpliktelsene han har begrenser kraftig hvor mye tid som kan brukes på en enkelt sak. Stadige internasjonale kriser skifter fokuset tilbake på her og nå heller enn de langsiktige planene.

Trump kaller Obama inkompetent og lover å sette de beste folkene til å løse de tøffeste problemene. Men ingen presidenter har nok tid til å vurdere all informasjon og alle alternativene. Mange av valgløftene vil derfor bli stemoderlig behandlet, som i tur tilsier mer kontinuitet enn endring i amerikansk politikk under Trump.

4. Organiseringen av Det hvite hus

Hvordan presidenten organiserer den interne beslutningsprosessen har vist seg å være kritisk viktig. Manglende kvalitetssikring av informasjon og analyse har fått skylden for mang en utenrikspolitisk blunder, fra Kennedys mislykkede invasjon av Cuba, Iran-Contras-skandalen under Reagan til Bush 43.-administrasjonens havari i Midtøstens sanddyner.

Her ligger etter min vurdering de største fallgruvene for Trump. Som konservative menn med sans for orden og autoritet, foretrekker republikanske presidenter ofte en for hierarkisk beslutningsstruktur. Vi har sett at denne tendensen fører til at presidenten ikke alltid får de beste rådene til å ta de mest veloverveide beslutningene.

Trump har direktørerfaring fra næringslivet og hengivne rådgivere. For å ta velfunderte beslutninger som president, vil den uerfarne outsideren Trump trenge en velfungerende Washington – innsider som stabssjef. Dette er det ingen garanti for at han vil finne.

5. Presidentens personlige stil

Den siste nøkkelfaktoren er presidentens personlige stil. Familiebakgrunn, egne erfaringer, evner, psykologiske behov, helse, verdier og syn på verden spiller inn her. For eksempel har Obama ikke vært så effektiv som han kunne vært fordi han misliker det politiske spillet.

Trump har vist seg å være en dyktig forhandler, og sies å ha et øye for detaljer og å være flink til å lytte. Dette tilsier at han vil ha relativt stor gjennomføringsevne, spesielt om republikanerne bevarer flertallet i kongressen. På den andre siden har han drevet valgkamp mot sitt eget parti, og de kan avvise hans lederskap.

Stabssjefen er en nøkkelperson

Vi vet ikke hva Trump vil finne på, skulle han bli USAs 45. president. Vi vet bare at han ikke vil bli noen egenrådig diktator som forvandler USAs rolle i verden, hverken i den ene eller andre retningen.

Grunnlovsforfatterne fryktet en eneveldig monark forkledd som folkevalgt president. Derfor sørget de for å porsjonere ut formidabel makt også til kongress, domstolene og delstatene.

Det er innenfor disse grunnbegrensningene Trump eventuelt skal lede USA og verden. De fem ovennevnte faktorene avgjør hvordan han forvalter det ansvaret.

Vi bør følge særlig med på hvem en president Trump utnevner som sin stabssjef, fordi han vil avgjøre hva som havner på Trumps pult på Det ovale kontor.

Med et velorganisert rådgiverkorps og et godt forhold til kongressen kan Trump sette USA på en ny kurs.