Hopp til innhold
Kommentar

Forulempet, forbanna og forlatt

Det er lett å forstå behovet, men umulig å ta tak i substansen. Per Sandberg går en farlig balansegang.

Per Sandberg, Bahareh Letnes, Arendalsuka 2018

Bahareh Letnes mener norsk presse ikke har opptrådt etisk forsvarlig i omtalen av Iran-reisen.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Egentlig er det å håpe at Per Sandbergs ettermæle handler om hva han gjorde som politiker. Akkurat nå er det enklere å huske ham for måten han gikk av på. Løpet han legger opp til nå er en svært risikabel balansegang.

Det var lite brød og langt fra matnyttig. Det var først og fremst et absurd sirkus.

Absurd på grunn av intensiteten og omfanget i en tidvis ikke så konkret, men likevel svært målrettet kritikk. Sirkus fordi oppfølgingsspørsmål og journalistiske arbeidsvilkår var dårligere enn innkallingen bar bud om.

Per var forbanna. Paret var forulempet.

Da Sandberg gikk av – fordi han selv hadde gjort noen feil – var både han og statsministeren forente om at årsaken var en helhetsvurdering, som blant annet skyldtes feil som var innrømmet, samt at det også kom nye opplysninger (det var ikke bare Iran-turen, men også Kina-turen) og endrede forklaringer (først var manglende innrapportering en forglemmelse, så var det bevisst valgt for å unngå lekkasjer).

Da Sandberg svettet i Arendal skyldtes avgangen nærmest noe annet. En angivelig henrettelse av kjæresten over tid hadde ført til en selvoppfyllende profeti om at Letnes rolle som potensiell spion, honningkrukke var gått fra å *kunne være* en sikkerhetsrisiko, bygd opp til faktisk å bli det. På grunn av omtalen, ikke på grunn av de innrømte feilene. Det var visst ikke Sandbergs brudd på sikkerhetsinstruksene og rådene som var selve sikkerhetsrisikoen i dette bildet.

Her kunne det passet med noen oppfølgingsspørsmål.

De konkrete eksemplene på hva som var henrettelse, hva som var overtramp, skulle det bare kommes tilbake til. Det skulle i hvert fall ikke legges frem slik at det kunne verifiseres, motsies eller imøtekommes.

Den eneste som kom godt ut av denne seansen var Sandberg og paret, ja kanskje i tillegg til turistmyndigheten i Iran, hvis den finnes. Den eneste som har gått av og ikke minst innrømmet feil er likevel Sandberg. Det ble noe underspilt i virkelighetsbildet som dominerte seansen.

Figuren Letnes

"Jeg er ekte, Per er ekte, kjærligheten er ekte", sa Letnes til dån og jubel fra salen.

Det er ingen andre enn dem som definerer dette. At et forelsket par eier definisjonsmakten over egen kjærlighet er da heller ikke angrepet.

Det er samtidig lett å forstå at dimensjonene denne saken har fått har gjort at fordommer, rykter, latter, hets og nettkommentarer har rammet paret hardt og på en måte det er umulig å forsvare seg mot. Det er sant, som paret understreker, at mange har ment mye om dem uten å se hele bildet. Ikke minst i den fasen av saken hvor det mest omtalte var om Sandberg var habil til å feriere med en person med mulige næringsinteresser innen fiskeri.

Men dette gjør ikke at mange spørsmål om sikkerhet i sakens senere fase ikke var relevante.

At bakgrunnen til Letnes har gjort deler av ordskiftet særlig fordomsfullt, kan det sikkert finnes belegg for, men da må det nettopp belegges. Det gjorde ikke paret tirsdag.

"En ny standard"

Derimot var Sandberg opptatt av at norsk presse angivelig har satt en ny standard for sitt journalistiske arbeid. Bevisene skulle han som nevnt komme tilbake til, men han viste til at pressen hadde kontaktet ham med utrolige spørsmål, også om privatlivet.

Det er ofte slik at journalister spør om informasjon for å danne seg et bilde, ikke for å publisere det. Da er det nettopp ikke et overtramp som begås, det unngås.

Hvis det ender med at han offentliggjør spørsmål, e-poster eller annet fra norske redaksjoner som inneholder privat informasjon som ikke er publisert, er det faktisk ham selv som bringer det frem i offentligheten.

Å skjelle ut norsk presse, NRK spesielt, fremstod likevel som et selvstendig poeng for paret da de møtte på det lenge planlagte besøket hos PR-byrået Gambit for å la seg intervjue av de to informasjonsrådgiverne André Kolve, som tidligere har jobbet for Sandberg, og Stein Kåre Kristiansen.

På vei ut av det oksygentomme lokalet endte de få oppfølgingsspørsmålene i hovedsak opp som ytterligere mediekritikk fra Sandberg og Letnes.

Så dro de av gårde i baksetet på en hvit bil.

Sammen. Men det så først og fremst veldig ensomt ut.