Hopp til innhold

Iranske agenter aktive i Norge: – PST sa jeg var i fare

I et restaurantlokale i Oslo fryktet Ebrahim Konepushi at en iransk agent forsøkte å legge en felle for ham. – Iran tillater seg nå å benytte likvidasjoner og attentater som en metode i Europa, sier PST.

Ebrahim T Amin

Ebrahim Konepushi er en sentral figur i opposisjonen mot det iranske regimet i Norge, som medlem av det sosialistiske iransk-kurdiske partiet Komala.

Foto: Lokman Ghorbani / NRK

Ned en trapp til et avlangt kjellerlokale, ligger restauranten Persia Classic i Oslo sentrum, rett ved tinghuset. Veggene er pyntet med grønne løvblader, laget av plast. Innerst i lokalet er det en liten scene – det er lavt under taket.

En høstdag i 2018 satte den 51 år gamle norskiraneren Ebrahim Konepushi seg ned for å spise med kamerater i restauranten.

– En mann ved et annet bord pekte med fingeren til meg, på en uhøflig måte, og ville at jeg skulle komme til hans bord. Han sa han kjente meg godt. Han visste om min politiske aktivitet, hvor jeg kommer fra og hva jeg jobber med. Jeg spurte «hva mener du med dette?» Han sa «jeg er fra Mossad, den israelske etterretningsorganisasjonen».

Mossad er en av erkefiendene til iransk etterretning.

Mannen var ifølge Konepushi mellom 30 og 35 år gammel, og snakket kurdisk med iransk dialekt. Restauranten de satt i er kameraovervåket. Mannen satt slik til at han hadde ryggen til kameraet.

Ebrahim T. Amin

Ebrahim Konepushi, foran restauranten i Oslo der han møtte mannen som sa han var fra den israelske etterretningsorganisasjonen Mossad. Mossad.

Foto: Lokman Ghorbani / NRK

– Jeg ble redd og forvirret

Som medlem av det sosialistiske iransk-kurdiske partiet Komala, er Konepushi en sentral figur i opposisjonen i Norge mot det iranske regimet. Siden 80-tallet har regimet og Komala vært i væpnet konflikt.

Konepushi kom til Norge for 15 år siden, og bor nær Lillestrøm. Han jobber i et renholdsfirma. Han har på seg dress og slips når NRK møter han. Han sier han ikke er redd for å fortelle.

– Jeg har et mål i livet, det er å jobbe for rettferdighet og jeg er villig til å betale prisen for det. Jeg vet at dette kan være farlig, men jeg vil at det norske folk skal vite at Iran jobber også her i Norge, og at de ønsker å ta oss av dage, sier Ebrahim Konepushi til NRK.

Konepushi forteller at mannen i restauranten sa Mossad ville opprette kontakt med Komala i Iran, gjennom han.

– Mannen fortalte at vi skal støtte og hjelpe dere militært og med penger for å gi dere styrke i kampen mot det iranske regimet. Jeg ble redd og forvirret. Hvordan visste han at jeg skulle komme hit og spise? Og var han virkelig fra Mossad? Eller en agent for det iranske regimet?

Svaret på Ebrahim Konepushis spørsmål skulle komme to uker etterpå. i form av en telefon fra Politiets sikkerhetstjeneste PST.

Ebrahim Konepushi

Ebrahim Konepushi i midten, med høyttaler, ved en demonstrasjon utenfor Statsministerens representasjonsbolig, der en delegasjon fra Iransk UD var på besøk 22. juli i fjor.

Foto: NRK / NRK

PST: – Iran tillater seg nå å benytte likvidasjoner

Hanne Blomberg er sjef for kontraspionasje i PST. Hennes jobb er å lede arbeidet med å forebygge og avdekke ulovlig etterretning i Norge fra andre land.

– PST har i våre åpne trusselvurderinger pekt på Iran flere ganger som en aktiv etterretningsagent i Norge. Og en av aktivitetene de driver med er flyktningspionasje. Iran er et land som bruker mye ressurser på flyktningspionasje.

– Har den aktiviteten økt de siste årene?

– Jeg vet ikke om jeg har grunnlag for å si om den har økt, men den har endret seg noe i Europa. Før drev Iran med det vi kan kalle klassisk flyktningspionasje, det vil si å overvåke og også presse personer som de anså drev med regimekritisk aktivitet. Nå ser vi dessverre at det iranske regimet tillater seg å benytte likvidasjoner og attentater som en metode i Europa, sier Blomberg.

Hanne Blomberg

Hanne Blomberg i PST har ansvar for å forebygge og avdekke ulovlig statlig etterretning i Norge.

Foto: Wilhelm Sverdvik / NRK

Sikkerhetspolitiet i flere vesteuropeiske land har de siste årene hatt saker der Iran står bak planer om attentat på opposisjonelle.

  • I et fengsel i Danmark sitter en norskiraner fengslet, dømt for spionasje for Iran, og medvirkning til planlegging av drap på en motstander av det iranske regimet. Norsk-iraneren, som fikk asyl i Norge i 2008, som flyktning fra Iran, har anket dommen.
  • I Nederland er Iran mistenkt for å stå bak to drap, et i 2015, et i 2017.
  • I 2018 ble tre iranske borgere arrestert i Østerrike, mistenkt for å skulle gjennomføre et bombeattentat mot en Iransk opposisjonsgruppe som skulle ha møte i Paris.
  • I Sverige ble en svensk-iraker i 2019 dømt for spionasje til fordel for Iran, i Nederland.
  • Også i Tyskland er det saker der Iran er mistenkt for å stå bak spionasje.

– Det kan koste deg livet, sa han

Et bilde i gangen til restaurant Persia Classic symboliserer profeten Zaratustra – en persisk guddom fra før-islamsk tid. Det iranske flagget fra tiden før det islamske prestestyret tok makten, er malt rett på veggen. Det viser en løve, som holder en sabel.

Det iranske flaget før revolusjonen.

Det gamle iranske flagget før revolusjonen i 1979.

Foto: Tormod Strand / NRK

Ebrahim Konepushi setter seg ned ved samme bord han satt ved i 2018. Han forteller at mannen som sa han var fra Mossad, virket profesjonell.

– Han så på telefonen min, og ba meg om å legge den på bordet hans slik at han så den hele tiden. Jeg tror han ville forsikre seg om at jeg ikke gjorde lydopptak, sier 51 åringen. Møtet blir avsluttet med at mannen sa Konepushi ikke måtte snakke med noen andre.

– Det kan koste deg livet, og vi er seriøse, sa mannen, som sa han kom til å ta kontakt igjen.

Konepushi fryktet at mannen egentlig kom fra iransk etterretning og forsøkte å lokke ham inn i en felle som kunne koste ham og organisasjonen hans dyrt.

Telefonen fra PST

Så gikk det to uker. Da kom det en telefon fra norsk politi.

– Jeg møtte dem på en parkeringsplass, de sa de var fra PST. Jeg skulle kjøre etter bilen deres en stund, så vi kunne prate et annet sted, forteller Konepushi.

Han var redd og ikke sikker på om personene virkelig jobbet for PST. Han filmet bilen deres med mobiltelefonen og sendte opptaket til en kamerat, med beskjeden; «Skjer det noe med meg nå, så er det de i denne bilen som har gjort det». Han parkerte sin egen bil, og tjenestemannen fra PST ba han om å legge igjen mobilen, og sette seg inn i hans.

– Jeg var så redd at jeg ikke drakk vannet han tilbød meg. Jeg tenkte det kunne være forgiftet, forteller Konepushi.

Det mannen fra PST fortalte, var skremmende.

– Han sa at vi tror Iran kan ha planer med deg. Vi vet ikke nøyaktig hva, det kan være drap eller kidnapping.

Ifølge Ebrahim Konepushi ga PST helt konkrete råd om hvordan han burde oppføre seg i tiden framover.

– De advarte meg om forskjellige situasjoner. Hvis noen kolliderer med meg, vær observant når du går ut for å skrive skademelding, slik at du ikke blir tatt inn i den andres bil og at det egentlig er et kidnappingsforsøk, forteller Konepushi til NRK.

Ifølge norskiraneren sa PST de skulle holde øye med han, og passe på de neste ukene. Han sier han hadde kontakt med PST rundt 10 ganger disse månedene.

Iran: Grunnløse beskyldninger

NRK har delt informasjonen vi har med PST, i samråd med Konepushi. NRK vet at PST har vært i kontakt med Ebrahim Konepushi flere ganger.

Hanne Blomberg, kontraspionasjesjef i PST, svarer slik på spørsmål om hvordan hun vil kommentere saken til Ebrahim Konepushi.

– Jeg har dessverre ikke mulighet til å kommentere akkurat denne saken, men på generelt grunnlag kan jeg si at det er i PSTs mandat å forebygge og forhindre flyktningspionasje i Norge. Og et av tiltakene våre er å nettopp oppsøke personer som kan være trusselutsatte, sier Blomberg.

Etter noen måneder fikk Konepushi beskjed fra PST om at faren var over. Han fikk aldri vite noe mer om hva planene skal ha vært, og hvor akutt faren var.

Den iranske ambassaden i Oslo svarer i en e-post at de «kategorisk avviser disse grunnløse beskyldningene» fra en person som ifølge ambassaden er en del av en «iranofobisk politikk». Ambassaden skriver videre at de forventer at NRK håndterer informasjon om Iran på en profesjonell og respektfull måte.

Iranske ambassaden

Den iranske ambassaden i Oslo.

Foto: Henriette Mordt

Takknemlig overfor norsk politi

Og hva med Mossad-mannen på restaurant Persia Classic?

– PST sa til meg de ikke trodde det var en mann fra Mossad. Jeg er ganske sikker på at han var fra iransk etterretning, sier Ebrahim Konepushi.

– Jeg er ikke redd for å dø, men det er tøft å oppleve dette, sier Konepushi, som er svært takknemlig overfor norsk politi som han mener følger godt med.

Men han er kritisk til hvordan han mener asyl og innvandring fra Iran fungerer.

– Norge og andre europeiske land må ikke tillate at noen misbruker deres asylsystem. Noen søker politisk asyl her fra Iran, men reiser tilbake til Iran og er i kontakt med ambassaden, og jobber så med å spionere på opposisjonen, sier Ebrahim Konepushi.

Den israelske ambassaden i Oslo sier de av prinsipp ikke kommenterer denne type saker. Etter det NRK erfarer er det ingenting som tyder på at mannen i restauranten var fra Mossad.

AKTUELT NÅ