Jeg og mine kolleger har visst gjennomført en «ganske ubrukelig undersøkelse», ifølge justisministeren. Beskrivelsen ble gitt da han gjestet «Politisk kvarter» på NRK P2 sist onsdag.
Undersøkelsen han snakker om er den første landsdekkende kartleggingen av hvordan politiledere og -ansatte vurderer dagens situasjon i politiet, og hvilke forventninger de har til nærpolitireformen. 5 786 av totalt 15 705 ansatte deltok i undersøkelsen som gir en responsrate på 36,8 %.
En utbredt skepsis
Spørreundersøkelser, som enhver annen forskningsmetode, har sine begrensninger. Så, ja – en skal være varsom med å trekke bastante konklusjoner fra enkeltundersøkelser som denne. Men, ubrukelig? Spørreundersøkelser er egnet for å få en indikasjon på hvor utbredt ulike syn og holdninger er i befolkningen, for eksempel om det synes å være utbredt skepsis blant ledere og ansatte i politiet til nærpolitireformen.
Ett av resultatene fra undersøkelsen var at mindre enn 20 prosent var enig i at reformen vil bidra til en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse, styrking av det kriminalitetsforebyggende arbeidet overfor barn og unge, og et mer synlig og tilgjengelig politi. Etter mitt skjønn, er en rimelig tolkning at det synes å være en utbredt skepsis internt i politiet til om reformen vil nå sine politiske målsettinger.
Hvor lenge er undersøkelsen relevant?
Den type kunnskap er altså ganske ubrukelig skal vi tro justisministeren. Hvorfor? Fordi undersøkelsen er utdatert. Vi snakker her om en spørreundersøkelse som ble gjennomført i fjor sommer. Det vil si for seks til åtte måneder siden.
Justisministeren begrunner sin påstand med at siden den gang har hans departement og Politidirektoratet begynt med gjennomføringen av reformen. Det hadde de med andre ord ikke begynt med i fjor sommer, enda det da var gått seks måneder siden reformen formelt startet, og ett år siden Stortinget vedtok reformen.
Vi snakker her om en reform som skal pågå i flere år til. Hvor lenge er spørreundersøkelser fra store og langvarige reformprosesser ny og relevant i justisministerens øyne? Fem måneder? Fire? Tre?
Reflektere over resultatet
I stedet for å avfeie undersøkelsens resultater som utdaterte kunne justisministeren ha reflektert over mulige forklaringer på resultatene. Noe kan nok forklares med usikkerhet knyttet til fremtidig arbeidssituasjon, for eksempel hvor en skal jobbe, for hvem og med hva. Men kan det også være andre forklaringer? For eksempel usikkerhet om den fremtidige ressurssituasjonen, eller hva reformens innhold faktisk er og vil bli.
Politianalysen snakket om økt fokus på kjerneoppgavene, stortingsflertallet påpekte at prinsippet om politigeneralisten fortsatt gjelder. Beredskapen skal styrkes, samtidig som forebyggingen skal bli bedre. Ressurser sentraliseres, samtidig som integrering i lokalsamfunnet fortsatt er en uttalt viktig verdi. Kan det være at dette oppfattes som motstridende signaler, som også sår tvil rundt justisministerens og politidirektørens reformbudskap?
FØLG DEBATTEN: og
