Kronikk

Festen Norge ikke er invitert til

Svenske servitører og polske håndverkere i Norge har mer innflytelse enn nordmenn på hvordan det norske samfunnet vil se ut i fremtiden.

Heidi Nordby Lunde

Lite, om noe, påvirker det norske samfunnet mer enn EU. Men vi nordmenn stemmer ikke i EU-valget, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Europeisk Ungdom

Akkurat nå burde vi nordmenn vært på vei til stemmeurnene, i likhet med nærmere 400 millioner av våre europeiske naboer, som denne helgen går til valg. For å bestemme over den politikken som påvirker livene våre.

Europaparlamentsvalget består av 28 separate nasjonale valg, som går over flere dager, med flere hundre nasjonale politiske partier og titusener av valglokaler.

Dette er ikke et demokratiunderskudd. Det er en demokratifest. En fest som Norge ikke er invitert til. Til tross for at vi langt på vei er fullintegrert i EU gjennom EØS-avtalen.

Dette er et demokratiunderskudd for oss.

Svensker har mer innflytelse enn oss

Når Europa nå går til valg, så har svenske servitører og polske håndverkere i Norge mer innflytelse enn norske borgere på hvordan vårt samfunn kommer til å se ut i årene fremover, enn nordmenn selv. Det er et demokratiunderskudd for norsk del.

At et utenforstående land får påvirke så mye som Norge gjør, burde påtales som et demokratisk problem for EU.

Samtidig jobber norske bedrifter, organisasjoner og politikere som lobbyister i Brussel for å ivareta norske interesser. Norge har utsendt rundt 45 nasjonale eksperter i Europakommisjonen, Europaparlamentet og EUs byråer i Europa, på lik linje med EUs medlemsland.

At et utenforstående land får påvirke så mye som Norge faktisk gjør, burde egentlig påtales som et demokratisk problem for EU.

Ikke bare et spørsmål om fisk

Lite, om noe, påvirker det norske samfunnet mer enn det europeiske fellesskapet. For å sikre oss friksjonsfri adgang til vårt viktigste marked og like konkurransevilkår for norske bedrifter og arbeidsplasser, adopterer vi lover og reguleringer EU vedtar.

Det er ikke en handelsavtale som gjør at de daglige 170 vogntogene med norsk fisk ikke blir stoppet og kontrollert på veien til sitt viktigste marked. Det er at Norge har adoptert veterinærdirektivet, som gjør at EU vet at norsk fisk holder den minstekvaliteten de krever for å få solgt norsk fisk til europeiske forbrukere.

Når norske bedrifter produserer varer og tjenester, så gjøres dette i henhold til EU-standarder, som gir dem rett til å selge disse på like konkurransevilkår i de ulike landene som landenes egne bedrifter. Det gir også norske bedrifter beskyttelse mot urettferdig konkurranse fra andre lands bedrifter i Norge.

Jeg skulle gjerne ha drevet valgkamp nå.

Gjør Norge mindre korrupt og mobilen billigere

Over årenes løp har EU vedtatt lover og reguleringer som har redusert korrupsjon i norske kommuner gjennom krav til innkjøpsvilkår. Det var EØS-avtalen som i 1994 gjorde at norske kommuner måtte begynne å grave opp vannrør fordi vannkvaliteten ikke nådde EU-standard. Statens Institutt for folkehelse regnet den gang ut at 300 000 sykedager i året skyldtes for dårlig drikkevann.

I 2013 betalte forbrukerne nesten åtte ganger den reelle kostnaden for mobildata når de var på reise i Europa. EØS-avtalen har sørget for at også norske mobilkunder nå kan bruke mobildata i alle EU-land uten at det koster dem noe ekstra.

Og selv om arbeidsmarkedspolitikk er et nasjonalt anliggende, har EU bidratt med lovgivning som styrker arbeidstakeres rettigheter. Ikke bare i Norge, men for 500 millioner europeiske innbyggere.

Hva hvis Norge var med?

Selvsagt mener jeg at Norge burde ta steget helt inn i EU, og påvirke de politiske prosessene innenfra. Jeg skulle gjerne nå drevet valgkamp til Europaparlamentet for å jobbe for norske interesser der. Jeg mener bestemt norske politikere kunne gjort EU bedre. Jeg ville gjerne jobbet sammen med representanter fra Arbeiderpartiet for å sikre arbeidstakeres rettigheter.

Norske politikere kunne gjort EU bedre.

Selv om jeg ville vært med i EPP, den europeiske konservative partigruppen i EU-parlamentet, og Arbeiderpartiet ville vært i den sosialdemokratiske gruppen, kunne vi ha jobbet sammen for å få lagt EUs nye arbeidsmarkedsbyrå til Trondheim eller EUs energibyrå til Stavanger.

Representanter fra Venstre ville definitivt styrket den liberale gruppen ALDE i Europaparlamentet og deres arbeid med bærekraft, utdanning, personvern og digitale rettigheter. ALDE utøver betydelig mer makt enn deres størrelse skulle tilsi, da de ofte havner på vippen. Det er ikke utenkelig at Senterpartiet og Miljøpartiet de Grønne kunne ha funnet hverandre i den grønne alliansen, EFA, og jobbet for å styrke regionsutvikling i Norge. I Storbritannia så mange bønder på Brussel som en nyttig motvekt mot makta i London.

Hvis ikke Senterpartiet og FrP hadde funnet hverandre i den euroskeptiske gruppen, da. Rødt hadde kanskje blitt for små, men SV ville kunne tatt sete sammen med sine kollegaer i GUE/NGL, som på sine nettsider skriver at de tar kampen for arbeidere, klima, feminisme, fred og menneskerettigheter.

Norske politikere kunne utøvd betydelig innflytelse på utvikling av lover og reguleringer som vi uansett adopterer her hjemme.

Min største utfordring er at de europeiske konservative partikollegene mine i EPP er langt for konservative for min smak. Jeg ville også måttet jobbet for å ta kampen for likestilling, LHBTIQ-rettigheter, seksuelle og reproduktive rettigheter i min egen gruppe.

Vårt viktigste verdifellesskap

Norge er kanskje et lite land, men i EU-sammenheng blir ofte Norge og Norden sett på som modeller til etterfølgelse. Derfor ville norske politikere kunne utøve betydelig innflytelse på utvikling av lover og reguleringer som vi uansett adopterer her hjemme.

Erfaringen fra annet internasjonalt samarbeid, som i Nordisk Råd, viser at når norske interesser er truet, står norske politikere sammen. Men når vi skal utvikle politiske løsninger, søker vi sammen med våre meningsfeller i partigrupper.

Muligheten for å påvirke med norske verdier skjer på flere plan og på mange områder. Vi kunne uansett stått sterkere sammen. Ikke bare som norske politikere i EU, men som Norge med et fullverdig medlemskap i vårt viktigste verdifellesskap.

Denne helgen burde vi vært på vei til stemmeurnene for å utøve vår demokratiske rett til å stemme over hvem som representerer oss og våre interesser i EU.