Hopp til innhold
Replikk

Feilslått «Snømannen»-kritikk

NRKs påstander om dårlige arbeidsforhold under innspillingen av «Snømannen» er ikke riktige.

Skuespiller Michael Fassbender som spiller Harry Hole under innspillingen av filmen Snømannen på en

Michael Fassbender spiller etterforskeren Harry Hole i filmen Snømannen, basert på Jo Nesbøs roman. Bildet er fra innspillingen i Oslo i fjor. Kritikken mot arbeidsforholdene under innspillingen er uberettiget, mener kronikkforfatteren.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

I en serie reportasjer av NRK fremstilles opptakene av «Snømannen» som kaotiske og med ekstremt lange arbeidsdager. Ord som rovdrift, umenneskelig, krangling og frykt er brukt. Jeg jobbet som produksjonsleder på Snømannen, og i VG nyanserte jeg NRKs påstander om arbeidsforholdene på settet. Her uttalte også sentrale stabsmedlemmer under fullt navn seg om forholdene under innspillingen i fjor vinter.

Tidligere ansatt i Filmforbundet Terje Lind Bjørsvik legger blant annet NRKs unyanserte artikkelserie om arbeidsforholdene på «Snømannen» til grunn når han på NRK Ytring skriver at «Filmbransjens problem ikke er loven».

Påstandene fra ikke navngitte kilder i NRK vektlegges altså sterkere enn fagarbeidere som står fram med navn i VG. Det viser liten respekt for de norske filmarbeiderne som jobbet på prosjektet.

Det hender at ett og annet useriøst prosjekt dukker opp, «Snømannen» er ikke et av disse. På generell basis er filmbransjen godt regulert. En kan godt diskutere de generelle arbeidsforholdene i en bransje som egentlig burde sammenliknes med lofotfisket eller andre yrker der en ikke alltid kan stoppe fordi klokka har blitt mye.

Lange dager en del av jobben

Norge kan fra naturens side være et vanskelig land å produsere film i. Å flytte 120 personer og tonnevis med utstyr inn i naturen eller rundt i byen i 20 minusgrader er ikke lett, men vi gjør det for å filme scener som er beskrevet i manus og som skal fortelle en historie.

..... en bransje som egentlig burde sammenliknes med lofotfiske.

På filminnspilling er en arbeidsdag rundt ti timer og noen trenger å arbeide før og etter dette. Den vanlige norske filmarbeider er vant til det og ser på det som en del av jobben, både på «Snømannen», norske spillefilmer og TV-serier. At «Snømannen» er et eksempel på uprofesjonell gjennomføring og utenlandsk rovdrift på norsk stab, kan jeg ikke la stå uimotsagt.

Erfarne aktører

Terje Lind Bjørsvik skriver at bekymringen var stor «når de internasjonale produsentene valgte den norske prosjektledelsen «Snømannen AS», som var uorganisert og i liten grad hadde vært del av den nye utviklingen».

«Snømannen» ble produsert av det britiske produksjonsselskapet Working Title Ltd. Snømannen AS er et selskap opprettet ene og alene for at norsk stab skal kunne kontrakteres og lønnes gjennom et norsk selskap. Forskriftene for insentivordningen påla produksjonen å gjøre det på denne måten.

Driften av filmproduksjonen ble ivaretatt av en engelsk linjeprodusent, en norsk linjeprodusent, en engelsk produksjonsleder og en norsk produksjonsleder. Alle med bred erfaring fra spillefilmproduksjon.

Overenskomsten mellom Filmforbundet og Produsentforeningen legges alltid til grunn.

Godt regulert

At filmbransjen er en miks av dugnad, unntakstilstand, slik Bjørsvik hevder, er å snakke negativt om de filmarbeiderne som lenge har levert profesjonalitet på alle plan. Tilstandene han beskriver har eksistert, men når han legger forholdene under innspillingen av «Lilyhammer 1» til grunn for at vi nå har ryddigere tilstander er også feil. Filmforbundet har jobbet med dette lenge, og jeg har vært produksjonsleder på flere ryddige spillefilmproduksjoner lenge før «Lilyhammer 1».

Overenskomsten mellom Filmforbundet og Produsentforeningen legges alltid til grunn for avtaler, lønn og gjennomføring av filmprosjekter.

Bjørsvik hevder at «Filmforbundet tilbød den norske linjeprodusenten utstrakt assistanse, spesielt rundt kontraktarbeid, uten at det ble fulgt opp». Dette samarbeidet ble gjennomført. Det kan bekreftes ved å ta kontakt med Filmforbundet.

Kontraktene måtte, siden produsenten var britisk, oversettes til engelsk. Det gikk litt tid før engelske og norske advokater ble helt enige om formuleringene. Men siden Arbeidsmiljøvernloven ligger til grunn, var ikke de ansatte uten rettslig beskyttelse.

Følg debatten: Facebook og Twitter

Grundig planlegging

Videre beskylder Bjørsvik produsentene av «Snømannen» for dårlig planlegging. Det kan aldri bli nok forarbeid, og i en perfekt verden hadde «Snømannen» startet tidligere. Størrelsen på produksjonen kan ha gjort at noen oppfatter forarbeidet som ineffektivt.

Vi hadde noe av det mest effektive forarbeid en kan ha på prosjekter av denne størrelsen.

Jeg satt sentralt plassert i produksjonen, og mener vi hadde noe av det mest effektive forarbeid en kan ha på prosjekter av denne størrelsen. Kanskje var det største problemet i denne perioden å få tak i nok arbeidskraft.

Bjørsvik bruker «Lilyhammer» 2 og 3, «Frikjent», «Okkupert» og «Nobel» som eksempler på serier der arbeidsmiljøloven ble fulgt og bransjeavtaler var i orden. Det er helt riktig, og dette gjelder også «Snømannen».

Til slutt vil jeg si at «Snømannen» uten sidestykke er den største filmproduksjonen som noensinne har foregått i Norge. Jeg er stolt av å ha jobbet på «Snømannen» og jeg er stolt av de norske filmarbeiderne som gjennomførte produksjonen på ypperlig vis.

«Snømannen» er ikke et eksempel på opportunistisk cowboykultur.