Det gikk ikke mange minuttene i rettssal 14 i tinghuset i Haugesund før forsvarerne la sitt krav på bordet: Den tiltalte 52-åringen må frifinnes for drapet på Birgitte Tengs. Påstanden stod i skarp kontrast til påtalemyndighetens krav om 17 års fengsel for den tiltalte.
Nå er det opp til retten å avgjøre saken. Og det blir ingen enkel oppgave.
DNA-beviset står fortsatt sentralt. Men i tillegg handlet partenes prosedyrer mye om tiltaltes modus. Med andre ord om han kan mistenkes på grunn av tidligere oppførsel. Og her har retten fått høre to helt forskjellige versjoner.
Påtalemyndigheten mener tiltalte passer inn i en gjerningsmannsprofil, og at denne fullt ut stemmer med en drapsmann. Særlig viser de til 52-åringens omfattende historikk med volds- og sedelighetsforbrytelser.
Statsadvokatene legger spesiell vekt på to forhold: Sykkelpumpevolden mot en voksen kvinne da tiltalte bare var 15 år, og angrepet mot psykologen hans fire år senere. Aktoratet mener disse hendelsene viser at han er i stand til å begå alvorlig vold. «Han har lav impulskontroll, reagerer på avvisningen fra kvinner, og kan helt miste besinnelsen», het det fra statsadvokat Thale Thomseth i retten tirsdag.
Og det skulle komme mer: «Påtalemyndighetens påstand er at tiltalte våren 1995 var inne i en dårlig livssituasjon. Han bodde hjemme på gutterommet, og var uglesett og ensom. Han brukte mye av tiden sin på å kjøre rundt og plukke opp jenter som haiket. Flere av dem opplevde seksuelle tilnærmelser fra tiltalte», fortsatte Thomseth.
Hun viste også til at tiltalte har tilstått å stå bak mellom fem og ti tilfeller av blotting. «Han lot seg ikke stanse av de reaksjonene han fikk. Kriminaliteten har sammenheng med hans behov for å få utløp for seksuelle fantasier og behov som han ikke klarer å styre», avsluttet statsadvokaten.
Bildet ble et ganske annet da forsvarerne fikk ordet til prosedyre onsdag.
Advokat Stian Kristensen gikk kraftig i rette med påtalemyndighetens påstander. Han mener aktoratet bruker tid på 52-åringens bakgrunn for å fremstille han som et utskudd, og på den måten få retten med på å senke terskelen for domfellelse. «Det er saken helt fullstendig uvedkommende om han får tenning av å kle seg i dameklær», startet forsvareren.
Videre argumenterte han for at tiltaltes modus ikke passer inn i drapssaken. «Er det hans modus å begå et seksuelt motivert rådrap på en ukjent jente? I sum vil jeg påstå at de forholdene han er domfelt for fullstendig og gjennomgående viser det motsatte. Nemlig at han er en feiging i sine tilnærmelser til jenter», konkluderte Kristensen.
«Det er vanskelig å forstå at han skal ha klart å holde «rovdyret» i sjakk i alle disse årene. Vi mener klart man ikke kan trekke disse konklusjonene», oppsummerte advokaten.
Dermed har retten fått høre to helt forskjellige tolkninger av tiltaltes fortid. Aktoratet bruker straffehistorikken som argument for at tiltalte var i stand til å begå drap og overgrep. Forsvarerne mener på sin side at bakgrunnen hans er irrelevant for drapssaken fordi han etter deres mening ikke er dømt for noe i nærheten av det Birgitte Tengs ble utsatt for.
Det blir interessant å se hvordan retten vurderer dette, og hvilken vekt dommerne legger på 52-åringens bakgrunn. Det er en allmenn oppfatning at DNA-funnet fortsatt er hovedbeviset i saken. Retten må fortsatt finne det bevist at tiltaltes DNA havnet på 17-åringens strømpebukse under selve drapshandlingen. Hvis det oppstår en tvil rundt dette smuldrer resten av saken bort.
Men hvis retten finner DNA-beviset sikkert nok kan modusen brukes til å bygge opp under skyldspørsmålet. Det kan også ha noe å si for straffeutmålingen. Påtalemyndigheten uttalte tirsdag at de ville ha lagt ned påstand om forvaringsstraff dersom drapet hadde skjedd i nyere tid. Men nå mener statsadvokatene at vilkårene for forvaring ikke lenger er til stede.
Det er likevel ingen tvil om at 52-åringen må regne med mange år i fengsel dersom han blir dømt. Strafferammen for drap under særdeles skjerpende omstendigheter er 21 år. Rettspraksis tilsier noe fratrekk dersom det har gått lang tid siden ugjerningen skjedde. For øvrig er det få formildende omstendigheter i saken.
Det er nemlig lett å være enig med aktoratet i at sporene på åstedet vitner om en usedvanlig brutal drapshandling. Birgitte ble slått mer enn tjue ganger i hodet med steiner eller andre gjenstander, utsatt for overgrep og slept mer enn 40 meter inn i et buskas. Hvor lenge hun var i live og hva hun fikk med seg er det ingen som vet. Men det er liten grunn til å tvile på at hun må ha vært livredd.
Med dette som bakteppe skal retten nå avgjøre om det er rett mann som sitter på tiltalebenken. Bare hvis dommerne er helt sikre kan de dømme 52-åringen. Det har vært mye snakk om tvil i den neste sju uker lange rettssaken. Hvis retten kommer til at denne tvilen bare er teoretisk er vegen ryddet for domfellelse. Hvis tvilen derimot er rimelig og fornuftig har retten plikt til å frifinne.
Svaret får vi i slutten av februar neste år.
