Denne uken deltok statsministeren og jeg på den franske presidenten Emmanuel Macrons klimatoppmøte «One Planet Summit» i Paris. En av nyhetene der var at Norge skal delta i en gruppe som skal vurdere hvordan investorer kan ta hensyn til finansiell risiko som følger av klimaendringer. På Ytring.no skriver 11 organisasjoner at statsminister Erna Solberg må vise klimalederskap i Paris. Organisasjonene har tre konkrete oppfordringer til statsministeren:
1. Øk norsk klimafinansiering
Norge gir mye klimafinansiering til utviklingsland. Under klimatoppmøtet i 2015 kunngjorde Norge at klima- og skogsatsingen skal fortsette frem til 2030. Gjennom regnskogsatsingen har Norge betalt tre land – Brasil, Guyana og Colombia – for å ha redusert klimagassutslippene sine fra avskoging tilsvarende 250 millioner tonn Co₂. Det tilsvarer fem år med alle norske utslipp. Vårt bidrag på 1,6 milliarder til Det grønne klimafondet i perioden 2015–2018 står ved lag. Dette er et av de høyeste bidragene målt pr. innbygger.
Flyktningsituasjonen førte til omprioriteringer på bistandsbudsjettet og nedgang i norsk klimafinansiering til utviklingsland. Nivået er likevel høyt i internasjonal sammenheng. I årene som kommer vil regjeringen øke klimafinansieringen for å bidra til at utviklingsland når målene i Parisavtalen.
I utviklingsmeldingen har regjeringen signalisert at bistanden til fornybar energi vil dobles i løpet av stortingsperioden. Kapitaltilførselen til Norfund har blitt trappet opp og skal økes ytterligere med 50 prosent i denne regjeringsperioden. Slik bruker vi offentlige penger smart for å utløse privat kapital til investeringer i utvikling, jobbskaping og i fornybar energi, som igjen reduserer klimautslippene. Også gjennom skogsatsingen ønsker vi å utløse mer privat kapital til bærekraftig skog- og jordbruk. Det er nemlig nok penger i verden, og offentlige midler bør derfor brukes klokt for å utløse store private midler.
2. Tell det som teller
Det finnes ingen fasit for hvordan land skal rapportere sin klimafinansiering. Derfor forhandler vi nå om felles regler for slik rapportering under Parisavtalen. Regelverket skal etter planen ferdigstilles i 2018.
Norge har tidligere rapportert 100 prosent av prosjektbeløpet i bistandsprosjekter som klimafinansiering uavhengig av hvor stor klimakomponenten i prosjektet er. Vi har vært åpne om metoden og offentliggjort data helt ned på prosjektnivå for alle bistandsavtaler.
Regjeringen har nå bestemt at vi skal endre rapporteringen slik at pengene som faktisk går til klima, reflekteres bedre. Konkret betyr dette at avtaler der klima bare er et delmål, endres fra å telle 100 prosent til å telle 40 prosent.
Vi vil også ta i bruk OECDs metode for å beregne andelen klimafinansiering av kjernestøtten som går til multilaterale organisasjoner.
Disse endringene gir et mer presist bilde av norsk klimafinansiering. Vi vil fortsette både å forbedre vår egen rapportering og det internasjonale regelverket for rapportering.
3. Invester oljefondet bærekraftig
President Macron har tatt initiativ til å sette ned en arbeidsgruppe med statlige investeringsfond. Gruppen skal utvikle rammeverk som vil bidra til at miljø og samfunnsmessige forhold, samt god selskapsstyring, kan tas hensyn til i forvaltningen av langsiktig kapital. Statens pensjonsfond utland deltar i gruppen. De har mye å bidra med på området.
Jeg er glad for organisasjonenes engasjement når det gjelder klimafinansiering. Men de slår inn åpne dører.
Norge og statsminister Erna Solberg er en klimaleder.
Følg NRK Debatt på og
