Mens president Donald Trump snakker om å gjøre «America great again», samler Frankrikes president Emmanuel Macron i dag verdens ledere til toppmøte i Paris «to make the planet great again». «One Planet Summit» er et møte om klimafinansiering – om hvordan verden kan skaffe tilstrekkelig og forutsigbar finansiering til utslippskutt og tilpasning til klimaendringer. Som leder for FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene, har Erna Solberg et særlig ansvar for å gå foran og vise handlekraft på dette møtet. Samtidig viser en ny rapport fra norske organisasjoner at norsk klimafinansiering gikk ned med en tredjedel mellom 2014–16.
Nå må Solberg ta grep og vise klimalederskap.
Et katastrofefylt klimaår
Vi står på tampen av et år med et rekordhøyt antall klimarelaterte katastrofer. I sommer var 20 millioner mennesker avhengige av akutt nødhjelp for å overleve en tørke i Øst- og Nord-Afrika, som ble omtalt som den verste humanitære katastrofen i FNs historie.
I Sørøst-Asia rammet en flom 40 millioner mennesker. En tredjedel av Bangladesh lå under vann. På flere karibiske øyer ble lokalsamfunn og infrastruktur lagt i grus som følge av ekstremvær. Land som Sierra Leone, Kongo, Nepal og India opplevde også alvorlige klimarelaterte katastrofer.
I disse landene lever store deler av befolkningen i fattigdom, og mange mangler tilgang på utdanning og helsetjenester.
Rimelige og nødvendige finansieringskrav
Utviklingsland kom til FNs klimaforhandlinger i november med et tydelig budskap: Skal verden nå 1,5 gradersmålet, må fattige land få økonomisk støtte til å kutte sine utslipp. Om de skal takle klimaendringene som allerede rammer dem, må de også ha økonomisk støtte til klimatilpasning, og kompensasjon for tap og skader som følger av klimarelaterte katastrofer. Dette er Norge og andre rike land forpliktet til å bidra med i Parisavtalen.
Hvis ikke fattige land får redusert sine utslipp, men går samme fossilbaserte utviklingsvei som vi har gjort, vil alle land oppleve kostbare og farlige skader knyttet til global oppvarming. Om fattige land må bruke store deler av sine budsjetter på å takle klimaendringene, og dermed ikke kan satse på utdanning, helse og å få befolkningen sin ut av fattigdom, er det grunnleggende urettferdig.
Følg NRK Debatt på og
De fattigste rammes
Klimaendringer skjer fordi rike land kom seg ut av fattigdom gjennom industrialisering og store klimagassutslipp. Nå rammer konsekvensene oss alle, men de rammer de fattigste hardest. Samtidig er Parisavtalen skjør. USA har trukket seg, og de nasjonale målene som er meldt inn dekker ifølge FN kun en tredjedel av kuttene som er nødvendige for å holde oppvarmingen godt under to grader. Under klimaforhandlingene i november viste de rike landene liten vilje til å imøtekomme kravene fra utviklingsland om finansiering. Dette førte til mistillit, og FNs klimaforhandlinger om implementeringen av Parisavtalen henger nå i en tynn tråd. Rike land må imøtekomme utviklingslandenes krav.
På One Planet Summit har Norge mulighet til å bygge tillit og dugnadsånd, ved å gjøre følgende tre tiltak:
1. Øk norsk klimafinansiering
Norsk klimafinansiering gikk ned med en tredjedel mellom 2014–2016. Norge må øke og ikke kutte i sin finansiering. Ifølge Parisavtalen skal land gi like mye støtte til utslippskutt som til tilpasning. Kun 9 prosent av norsk klimafinansiering mellom 2011–2016 gikk til tilpasning. Klimatilpasning tiltrekker seg sjeldent privat kapital. Det ligger derfor et ekstra ansvar på rike lands myndigheter for å finansiere tilpasning.
2. Tell det som teller
I tillegg til at norsk klimafinansiering går ned, er tallene misvisende. Hvert år overrapporterer Norge klimafinansieringen med 620 millioner norske kroner ved å telle alle klimarelevante bistandsprosjekter som 100 prosent klimafinansiering, selv om kun en liten del av prosjektet har med klima å gjøre. Neste år skal reglene for hva som skal telles som klimafinansiering forhandles i FN. På Macrons møte i Paris må Norge være tydelig på at man ønsker å stramme inn rapporteringsreglene, slik at land kun får rapportere det som faktisk teller.
3. Invester oljefondet bærekraftig
Når det gjelder private klimainvesteringer, kan Norge spille en særlig viktig rolle ved å åpne for at oljefondet får investere i fornybar energi i unotert infrastruktur. Dette kan gi utslippskutt som tilsvarer mange ganger Norges årlige utslipp. One planet summit er i tillegg en effektiv og strategisk plattform for å annonsere at Norge vil følge Norges Banks anbefaling om å trekke oljefondets investeringer ut av olje og gass. Dette vil gi et viktig signal til andre investorer i Paris.
Lederskap
FNs bærekraftsmål nr. 13 om å stanse klimaendringene vil i stor grad avgjøre hvorvidt vi lykkes med de andre bærekraftsmålene. På hjemmebanen har norske utslipp økt med tre prosent siden 1990, samtidig som klimafinansieringen de siste tre årene har minket.
Skal Solberg leve opp til rollen som leder for FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene, og oppfylle våre forpliktelser i Parisavtalen, må hun brette opp ermene og sende tydelige signaler i Paris.
Med disse tre tiltakene er hun godt på vei. Vi ønsker Solberg lykke til.
Denne kronikken er signert av ledere for følgende 11 organisasjoner: Anne-Marie Helland, generalsekretær Kirkens Nødhjelp; Kari Helene Partapuoli, daglig leder Utviklingsfondet; Silje Ask Lundberg, leder Naturvernforbundet; Steinar Høiback, styreleder, Besteforeldrenes klimaaksjon; Knut Andreas Lid, fungerende generalsekretær, Caritas Norge; Berit Hagen Agøy, generalsekretær, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke; Liss Schanke, leder, Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF); Borghild Tønnessen-Krokan, daglig leder, Forum for utvikling og miljø (ForUM); Tuva Krogh Widskjold, leder, Changemaker; Ingrid Lomelde, fagsjef, WWF Verdens naturfond; Anna Karlsson, leder, Spire.
