Kronikk

Er det rart folk raser?

Bergensere blir straffet for å kjøre bil. Selv der det ikke finnes alternativer.

Trym Aafløy

Politikere trer bompengeutgifter ned hodet på folk. Det skaper avmakt og raseri, skriver kronikkforfatteren som leder partiet Folkeaksjonen nei til mer bompenger. Partiet har vokst til å bli Bergens tredje største.

Foto: Leif Rune Løland / NRK

Vi kjøper elbiler, hybridbiler og hydrogenbiler. Vi kjører piggfritt og vi går, sykler og tar bussen når vi kan. Vi kjører på luft og kjærlighet, om vi må. Problemet er at vi ikke alltid kan.

Med den nye bomringen i Bergen kan mange familier få bompengekostnader på opp mot 3000 kroner hver måned for å finansiere et kollektivtilbud som de ikke kan benytte. De skal betale avlat for å kjøre bil. Selv om bilen kanskje er utslippsfri.

Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) er større enn Arbeiderpartiet blant menn i Bergen, ifølge de siste målingene. Med en oppslutning på 16.9 prosent, er vi Bergens tredje største parti. Vi kan få hele elleve representanter inn i bystyret til høsten. I Stavanger kan vi havne på vippen. I Oslo øker engasjementet mot bompenger.

Over halve befolkningen har nå mulighet til å stemme på et rent bompengeparti. FNB stiller lister i 12 kommuner før høstens valg. Det kan bli et bompengevalg.

Avmakt og raseri

Folk er oppgitte og fortvilte. Bompengemotstandernes drivkraft er den urettferdigheten som ligger i innkreving av skatter gjennom bomringen. Det vekker folks engasjement, avmakt og raseri.

Fortau er bare å glemme. Busstilbudet er oftest dårlig. Men en bomstasjon, det får de.

Bilen er nødvendig for en stor del av innbyggerne som ikke bor i sentrumsnære områder. Hva med oss som bor på et sted med dårlig eller ingen kollektivdekning? Hva om vi bor på et sted med så dårlige og trafikkfarlige veier at barna verken kan gå eller sykle til skolen, og skoleskyss ikke finnes? Skal vi da akseptere bommen som står på denne veien?

Antall bomstasjoner og plasseringen av disse provoserer. Flere veier med bom er så smale og dårlige at det ikke engang er gul stripe i midten. Fortau er det bare å glemme. Busstilbudet er oftest dårlig, og disse veiene skal ikke engang utbedres. Men en bomstasjon – det får de. Er det rart folk raser?

Rammer barnefamiliene

Med den nye bomringen i Bergen blir barna og familienes fritid i praksis beskattet. Mange må gjennom en bom selv for å reise til trening, korps, speideren eller andre aktiviteter i nærområdet.

Folk må betale for å delta frivillig i Røde Kors eller andre aktiviteter som besøksvenner, eldreomsorg eller naturvern. Det skal nå koste å stille opp gratis for andre!

Miljøargumentene holder ikke

Andelen nullutslippsbiler øker betydelig, og det meldes at utslippene synker med 10 prosent hvert år. Miljøargumentene for å redusere biltrafikken blir derfor stadig mindre relevante. Hvorfor fortsetter da politikerne å bruke dette som et argument for bompenger?

De som kunne sette fra seg bilen, gjorde det da takstene passerte 45 kroner for hver bompassering. Det som er mulig å ta ut i «trafikkavvisning», ble tatt ut da.

Dette er en oppskrift på katastrofe.

De tiltakene som er kommet etter det, er kun egnet til å straffe de som ikke har mulighet til å la bilen stå. De som ellers rammes av dårlige veier og dårlig kollektivtilbud. De som ikke kan ta kollektivt fra der de bor til der de jobber. De blir straffet økonomisk med bompengeskatt.

Får dobbeltstraff

Et stort problem med dagens politikk, er at bygging av den nye bybanen i Bergen delfinansieres av bilister gjennom bompenger. Bybanen er uforholdsmessig dyr å bygge for en liten by som Bergen. Den er derfor ikke samfunnsøkonomisk lønnsom.

Når antallet utslippsfrie biler øker, svikter inntektsgrunnlaget for bomringen samtidig. Byrådets pengebehov må salderes med stadig stigende bompengesatser. Dette er oppskriften på katastrofe.

Nordmenn skal ha seg frabedt å bli kommandert av Stortinget, å få detaljstyrt livet på en slik måte.

Folk savner også videre utbygging av parkeringsanlegg ved kollektivpunkt utenfor bomringen. De reisende trenger bil på begynnelsen og slutten av dagen, men ofte ikke for å dra til og fra jobb. Dette er myndighetene motvillige til.

Derfor må mange bilister passere en bom før de kan parkere bilen. Dette er dobbel straff: man er villig til å kjøre kollektivt, men skal likevel betale dyre bompenger i tillegg.

Detaljstyring fra Stortinget

Skal myndigheten tvinge folk til å flytte? Det kommer ikke folk til å akseptere.

Skal staten befale hvor folk skal bo og hvor de skal arbeide? Nordmenn skal ha seg frabedt å bli kommandert av Stortinget i en slik grad, å få detaljstyrt livet på en slik måte. Hvor de skal bo, og hvor de skal jobbe. Hvordan de skal bruke fritiden sin, og hvor mange barn de skal få.

Myndighetene kaller det bompenger. Men det bygges ikke mye vei for disse pengene.

Det handler om demokratiet

Hva betyr det å leve i et demokrati for oss innbyggere som befinner oss langt unna maktens tinder? Det handler om troen på at innbyggerne skattlegges rettferdig. Alle skal skal yte etter evne for felles velferdsgoder. Avgifter skal bare innkreves for å finansiere konkrete tilbud. En bomring er ingen av delene.

Vi ser ikke skillet mellom å kreve inn penger av bare én gruppe innbyggere – bilister – og det å finansiere felles velferdsgoder som kommer alle innbyggere til nytte. Det er dette bruddet med rettferdig skattlegging, og de høye ekstraskattene som pålegges tilfeldig, som vekker engasjementet hos folk.

Myndighetene kaller det bompenger. Men det bygges ikke mye vei for disse pengene i det hele tatt. Ergo er det ikke en avgift, men en skatt.

Noen må betale denne skatten. Andre slipper.