Donald Trump har avsluttet et Europa-besøk som startet med NATO-møtet, etterfulgt av møter i London, før det toppet seg med Putin-møtet i Helsinki. Med på turen fulgte nyhetsoppslag, som med store overskrifter forteller oss om kaoset Trump skaper. Det hele beskrives som merkelig og lite gjennomtenkt. Trump betegnes som en uvitende og ignorant klovn på den internasjonale scenen.
Trump er ikke min president. Hadde jeg vært amerikansk statsborger ville jeg ikke stemt på ham. Antagelig ville jeg ikke hatt noen kandidat og stemme på. Uansett bør vi begynne å se sobert, men kritisk på dette presidentskapet og spesielt på hvordan det utøver utenrikspolitikk.
Utfordrer vårt tankegods
For hvis vi ser nærmere på hva Trump og hans medarbeidere faktisk holder på med, fremfor å gå oss vill i Twitter-meldinger og generell støy, er det en konsistens her. Det er et teoretisk og ideologisk fundament for hva de holder på med og hvordan de forstår verden. Det er bare helt ulikt det liberale tankegodset som vi har blitt sosialisert inn i etter annen verdenskrig.
Mens vi tenker på verden som et internasjonalt system basert på institusjoner, spilleregler og forutsigbarhet, baseres Trumps verdensbilde på en idé om stater som atomer i et fritt marked. Der kan all samhandling reduseres til en transaksjon, en handel – eller en deal om man vil.
Transaksjonspolitikk
Hvis det teoretiske fundamentet er transaksjonspolitikk – det vil si at all internasjonal samhandling kan reduseres til en transaksjon mellom to eller flere aktører, så betyr det at grunnlaget for all politisk handling er å oppnå bedre vilkår for transaksjonen med alle de midlene det er mulig å bruke.
Dette er en måte å tilnærme seg internasjonal politikk på som er fremmed for oss, men som vi må ta innover oss – for Trump blir nok ikke borte med det første. Vi kan heller ikke se bort fra at han kan bli sittende utover sin først periode som president.
USAs økonomi går godt, og for kjernevelgerne hans gjør det neppe stort inntrykk at europeiske aviser melder om kaoset som følger i hans fotspor her i Europa. Heller ikke at liberale amerikanske aviser som vi leser, men de aldri åpner, som New York Times eller Washington Post, er like fortørnet som oss over denne presidenten.
Politisk helomvending
Han kan true, skjelle ut og latterliggjøre en opponent, men han kan også snu helt om og sette seg ned for å innlede samtaler hvis han mener han har gode nok kort på hånden. Dette ser ut til å være det som skjedde i forholdet til Nord-Korea. Det lå i kortene at samtaler kunne være mulig. Det sa Trump allerede under den amerikanske presidentvalgkampen. Senere fulgte det en periode med økende spenning og trusler om angrep og utslettelse, før det hele snudde og et møte mellom Trump og Nord-Koreas Kim Jong-un fant sted.
I dette tilfellet kan den pragmatikken som ligger innebygd i en slik transaksjonspolitikk føre til noe bra, nemlig mindre sannsynlighet for væpnet konflikt på Den koreanske halvøya.
Den europeiske sikkerhetssjelen
Samtidig snur denne måten å føre politikk på verden opp ned for oss. Hvis alt er en transaksjon er det ingenting som er varig, alt er flyktig, noe som kan reforhandles hvis den opprinnelige transaksjonen ikke forstås som optimal nok, som for eksempel NATO-samarbeidet. Dette smerter langt inn i hjerteroten til den europeiske sikkerhetssjelen, men det betyr ikke at det som nå skjer er kaos skapt av en klovn som har inntatt Det hvite hus.
Snarere er dette konsekvens av at USA har valgt en president som tenker helt annerledes om internasjonal politikk enn hva vi har vært vant til. Det kan fremstå som skremmende, men vi må forstå det som skjer og da må vi bak all støyen fra Trumps egne Twitter-meldinger og media som skriker opp kaos, uforstand og dumhet.
Ustødige institusjoner
Hvor mye vi enn måtte mislike det, så er det en tanke bak dette presidentskapets utenrikspolitikk. Det snur om på våre forestillinger om hva internasjonal politikk skal være. Det viser oss at institusjonene skapt i etterkrigstiden kanskje er mer sårbare enn vi har likt å tro, men samtidig er det også en pragmatikk innebygd i et slikt prosjekt som muliggjør samtaler med Nord-Korea og som det nå også åpnes opp for fra administrasjonens samtaler med Taliban. Regimeendring ser ikke ut til å stå høyt på Trumps agenda.
Her handler alt om å oppnå den beste dealen for USA. Dette er hva vi må bli bedre til å forstå og det er dette vi må analysere.
For det er dette vi må forholde oss til så lenge han blir sittende ved makten.
Følg NRK Debatt på
