En ny, norsk gullgruve

Nylig kom nyheten om at Google har kjøpt en tomt på nesten to tusen mål i Skien. Årsaken er at teknologiselskapet vil ha mulighet til å bygge et datasenter der i fremtiden, og de har allerede inngått et partnerskap med Statkraft for å legge til rette for en eventuell utbygging.

I en kronikk på NRK Ytring 16. august spør Dag Hallvard Ystgaard om datasentre egentlig er god bruk av natur og energi i Norge. Han sår tvil om samfunnsnytten av å fylle store areal med datamaskiner og bruke energiressurser for å drive dem.

Det er tydelig at Ystgaard er skeptisk til datasentre.

Problemet er at han dermed også er skeptisk til digitalisering og alle de mulighetene som data og ny teknologi gir oss.

Forventer 200 nye datasentre

En datadrevet verden trenger datasentre. Norge har alle forutsetninger for å bli en ledende datasenternasjon.

Hver uke blir det produsert mer data enn det som ble produsert i løpet av hele det forrige årtusenet. Vi laster opp bilder på sosiale medier, vi streamer video, vi handler, leser aviser og kommuniserer digitalt.

Sensorteknologi brer om seg – i bilene våre, i hjemmet vårt og i industrien. Og både næringslivet og offentlige virksomheter bruker skytjenester og data for å tilby befolkningen bedre tjenester.

Et datasenter er et anlegg som består av servere som brukes til å organisere, behandle og lagre store mengder data.

Med økt digitalisering kommer et større behov for datasentre hvor både private og offentlige aktører kan lagre sine data, men også bidra til effektiv produksjon av sine digitale tjenester.

Uansett om det er snakk om kartdata, trafikkdata, sensordata, værdata eller helsedata, må den jo lagres og videreforedles et sted for at næringslivet, det offentlige og befolkningen skal få glede av dem.

Når vi samler dataene i store datasentre, fremfor å lagre dem på tusenvis av datamaskiner lokalt slik vi gjorde før, utnytter vi ressursene og energien på en god måte.

Global etterspørsel etter datasenterkapasitet er forventet å øke med over 40 prosent hvert år. En kartlegging i 2015 viste at det i perioden frem til 2020 ville bli etablert opptil 200 nye store datasentre i Europa.

Spørsmålet er derfor ikke om vi skal bruke natur og energi på å bygge datasentre. Spørsmålet er hvor vi skal bygge dem, og hvordan vi kan gjøre det så miljøvennlig og sikkert som mulig. Jeg tror svaret er Norge som datasenternasjon.

Norge har fortrinn

I Norge har vi god tilgang på fornybar energi, vi har et kjølig klima, og vi er et stabilt og trygt land.

I tillegg har vi blant verdens beste fagarbeidere, en teknologikyndig befolkning og et næringsliv som er fremoverlent og som ønsker å ta i bruk ny teknologi.

Regjeringen har også sørget for en offensiv datasenterstrategi, god digital infrastruktur, redusert elavgift og fjerning av maskinskatten.

Til sammen gjør det Norge til et attraktivt land å etablere nye datasentre – både for norske og utenlandske aktører.

Microsoft banker på døren

Det finnes allerede noen datasentre i Norge, noe som gjør det mulig for norske kunder å lagre data på norsk jord. Ett av dem er Green Mountain på Rennesøy utenfor Stavanger, som jeg hadde gleden av å besøke tidligere i år.

De fortalte meg at de investerer flere milliarder kroner i utbygging av infrastruktur og IT-utstyr – som både skal bygges og vedlikeholdes mange år frem i tid.

De har bemanning store deler av døgnet, og etterspør et bredt spekter av kompetanse.

Nå har også Microsoft annonsert at de vil etablere to nye datasentre, og det er flere norske aktører på banen. Behovet for datasentre kommer til å øke, og da er det ingenting som er bedre enn at Norge tar sin andel av verdiskapingen.

For datasentre genererer skatteinntekter gjennom selskapsskatten, skaper arbeidsplasser og gir oss flere ben å stå på – akkurat det Norge trenger hvis vi skal skape et bærekraftig velferdssamfunn for fremtiden.

Les kronikken til Dag Hallvard Ystgaard.