Guttorm Andreasen er fast musikkspaltist i Ytring på radio og nett.
Dette skal handle om noe av det aller viktigste i livet: dansing. Dans og politikk. For i et nylig portrettintervju med Dagens Næringsliv sa nemlig Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum noe fascinerende, som for en gangs skyld ikke handlet om ulv, Trump eller Frp. «Verden hadde vært et bedre sted om flere brøt ut i dans», sa han, og forteller om da han bød opp Michelle Obama til dans.
Michelle takket som kjent nei, selv om vi jo har sett henne danse både gledestrålende med en 106-åring og til Thriller-dansen.
Men Trygve, han ville danse! Og videre sier han noe veldig fint: «jeg er ikke en habil danser, jeg er en glad danser». En glad danser. Min favorittdanser.
Det er utrolig sunt å danse. For kroppen, for hjernen, for hjertet og for følelsene. Hormoner, endorfiner, svette og smil! «Dancing is good for your brain», skriver Psychology Today. En stor undersøkelse i Storbritannia viste at dansere er bedre elskere. Det er i det hele tatt bare positive ting med å danse. Som DJ, musiker, pappa og menneske vil jeg bare rope: «Dans! Dans i vei med den kroppen du har!»
Men, det fikk meg jo også til å tenke på politikere som danser. De får det liksom ... ikke helt til. Den dødsstive Tony Blair. Stramme Angela Merkel. Melania og Donald Trump som små-trår i ring til Sinatra på innsettelsesfesten. Ser du for deg Vladimir Putin danse? Nei, han bryter judo med bjørner i baris. Eller Natos utenriksministere, som vugger og synger «We are the World» på karaoke-nachspiel. Og så Gurbanguly Berdimuhamedov, da.
Gurbanguly Berdimuhamedov er folkets elskede diktator i Turkmenistan. Noen dager før jeg leste portrettet av danse-Vedum så jeg et klipp på Youtube hvor folkets mann i Asjkabat står i et statlig tv-studio iført en veldig trang og rød, kardigan, et par altfor store hvite hodetelefoner og liksomskrur på et par knapper på DJ-miksebordet mens han nesten-danser. Et par livredde smågutter synger en slags remiks av en Justin Timberlake-sang, mens folket i salen klapper diktator-henrykt ikledd gule kyllingdrakter. Jepp. Dette finnes på internett, dere.
Verden hadde helt sikkert blitt litt bedre hvis politikere danset mer, og danset mer sammen. La oss leke litt videre med tanken: Hvis internasjonal storpolitikk var en klubbkveld, hva slags type dansere er landene da?
USA har jo blitt han fullstendig «obnoxious» flåsete fyren, som dytter og gauler og tar altfor stor plass på dansegulvet og på et eller annet tidspunkt kommer til å «grab you by the …» Tyskland har kledd seg litt for pent og teller takter, men eier klubben og kan gjøre som hun vil. Italia er høylytt og arrogant, men pen. Storbritannia gjennomførte Dance-it og blir ikke invitert lenger, Spania har stort blottet bryst og danser EDM med seg selv. I et hjørne sitter Finland og lengter hjem etter litt for mye ildvann. Frankrike og Nederland har snart valg og krangler om hvem som er mest mot, eller for, innvandring mens de danser heftig til cubansk salsa.
Og Norge? Som nordmenn alltid i utlandet. Livredde og sjenerte når musikken begynner. Men litt utpå, når flaska og Kygo tar over, det er jo typisk norsk å være fest, så blir det allsang allikevel, vi kan jo ikke være sure for den derre sårsalven altfor lenge.
Så dans litt mere da folkens! Husk: Vi behøver ikke alle være tidenes aller, aller kuleste dansere, sånn som Lady Gaga og John Travolta på Grammy-fest denne uka. Nei da, vi kan være som Trygve. Glade dansere.
I Latin-Amerika har de et vidunderlig ordhell: «Lo bailado nadie te lo quita». Det du har danset kan ingen ta fra deg.
Guttorm Andreasen er musikkjournalist, konferansier, DJ med mange års fartstid som programleder i NRK og fast musikkspaltist i Ytring. Hver uke kobler våre faste spaltister musikk med politikk og aktualiteter i Ytring på P2 søndag kl. 11.
