Kommentar

Har ikke råd til å innfri forventningene

Det er en regjerings privilegium å dempe forventningene. Spesielt når den økonomiske veksten også dempes, og regjeringen ser at den ikke har råd til å innfri dem.

Erna Solberg Siv Jensen

Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen møtte pressen i forkant av regjeringens budsjettkonferanse på Hurdalsjøen hotell i Akershus mandag.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

-Det er litt mer skyer rundt oss, sa bergenseren og så bort på finansministeren.

De helsvarte statsrådsbilene hadde kommet ut av morgentåka ved idylliske Hurdalsjøen. Det var før det ble helblått. Værmessig, altså. Konferansehotellet var allerede fylt opp med den blåeste regjeringen Norge noen gang har hatt. Statsrådene hadde hver sine tykke blå ringpermer med seg til møterommet de knapt får forlate de neste 72 timene.

Inne i møterommet skal de kjempe for hjertesaker. Inne i ringpermen ligger de ferskeste anslagene om norsk økonomi. De forteller om nedgang i vekst i økonomien.

Det er sånne tall som vil få finansministeren til å fremstå så bekymret for norsk økonomi som Siv Jensen aldri har vært før.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Det vil si at det blir mindre mer. Mindre mer næringsliv og omsetning. For regjeringen betyr det mindre mer skatteinntekter og oljeinntekter.

Det blir mindre sysselsetting, det betyr mer arbeidsledighetsutgifter.

Det er sånne tall som vil få finansministeren til å fremstå så bekymret for norsk økonomi som Siv Jensen aldri har vært før.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Mange har urealistisk høye forventninger

I dag maler hun det store bildet for sine statsrådskollegaer. Om forventninger. Ikke de fra velgerne, partiapparatene, stortingsgruppene og regjeringsmedlemmene selv. Det er de virkelig kostbare forventningene. Jensen skal foredra om forventningene til utviklingen for produktivitet, folketrygdens regelbundete utgifter, arbeidsledigheten som stiger, veksten i skatteinntekter som ikke er like sikker lenger. Det er de ansvarlige forventningene. De er politisk og økonomisk kostbare for en regjering som vil ta grep.

Ketil Solvik Olsens veier, Bent Høies helsevesen og Torbjørn Røe Isaksens utdanningssystem og Siv Jensens skattkutt må det altså finnes plass til innenfor det bittelille rommet i det store budsjettet.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Regjeringen vil ha merkbare skattekutt. For bedrifter og næringsliv (Høyre vil prioritere reduksjon av formuesskatt og selskapsskatten) og folk flest (Frp vil prioritere skatteletter for inntektsskatten og avgiftslettelser). Regjeringen vil ha merkbar satstning på samferdsel, helse, kunnskap og justis.

Dette er ønsker og valgløfter som koster.

Som en kontrast: Kilder med kjennskap til innholdet i de blå permene, kan melde om følgende:

  • Mange i Høyre og Frp har urealistisk høye forventninger.
  • De regelbundete utgiftene spiser mye av regjeringens handlingsrom.
  • Handlingsrommet til den borgerlige regjeringen er ikke spesielt stort.

Handlingsrommet bitte lite i det store bildet

Det siste skal vi legge merke til. Årets statsbudsjett er på over 1 115 milliarder kroner. Regjeringen kan fritt disponere kanskje 20–30 milliarder kroner (et raust anslag fra eksperthold). Mesteparten går i det store sluket. Så lenge man ikke vil foreslå å legge ned helsevesenet, eller fjerne alle trygdeordninger. Det vil ingen regjering.

Ketil Solvik Olsens veier, Bent Høies helsevesen og Torbjørn Røe Isaksens utdanningssystem og Siv Jensens skattekutt må det altså finnes plass til innenfor det bitte lille rommet i det store budsjettet. De statsrådene som ikke forstod det da de ni-bladde i budsjettpermen sin i helgen, har nok ettertrykkelig sett prosjektør-skriften på power point-lerretet til Siv Jensen i formiddag.

Statsrådene skal disse vårdagene legge frem sine egne kuttforslag på egne områder. Akkurat så stort at ostehøvel-prinsippet ikke kan anvendes. Det ber Finansdepartementet om hvert år. Samtidig har de med seg en ønskeliste med alskens gode tiltak på egne felt. Summen av disse er kanskje tre ganger så store som handlingsrommet i budsjettet. Tiltakene som vrakes nå, må statsrådene forkynne i egne departement tilbake i Oslo. Tiltakene som overlever kan bli vraket i august «hvis den økonomiske situasjonen tilsier det».

Alle gjennomslag i regjeringsplattformen blir først av profileringsverdi for en statsråd når det ligger penger bak. Det første budsjettet er ekstra viktig, for bevilgninger her vet man at ikke legges i skuffen til senere år.

Demper forventningene

Regjeringen har selv bidratt til å øke forventningene. De har bedt oss alle vente til sitt første ordentlige budsjett. De har bedt alle i partiene komme med innspill. Det betaler de for nå.

Skyene er ikke mørkere enn at det er innenfor en regjerings mulighetsrom å kle norsk økonomi etter værmeldingene.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Å snakke ned forventningene er et privilegium som tilhører regjeringer generelt og finansministere spesielt. Det kan til å med være politisk og taktisk smart å gjøre det. Spesielt nå, for Siv Jensen har ikke råd til å innfri alle forventningene.

Samtidig vet hun at i dårlige tider sitter oljepengene litt løsere. Og at oljefondet er så stort at hun kan få mye for de pengene som er innenfor handlingsregelen.

Hvis den skal følges, da (mer om det en annen gang).

Ikke nødvendigvis en trøst

Går det dårlig i Norge nå? Ille med produktiviteten, sier regjeringen.

Lønnsveksten må dempes, sier arbeidsgiverne.

Da må det minnes om at mindre mer, fortsatt er mer. Norge er fortsatt et økonomisk annerledesland i Europa.

Skyene er ikke mørkere enn at det er innenfor en regjerings mulighetsrom å kle norsk økonomi etter værmeldingene.

Men for enkeltstatsråder i Høyre-Frp-regjeringen trenger ikke det å være stor trøst.