De siste årene har vi sett hundrevis av personlige hjerteråe historier fortalt av modige kvinner og menn. Å brette ut hjertet sitt for offentligheten er tøft, modig og det er disse sakene som virkelig treffer folk midt i hjerterota.
Som skribent er det også disse sakene som er tøffest å få kritikk på, fordi, det er jo du som er saken og dermed er det ikke bare ordene du har skrevet, men mennesket du er som blir analysert og kommentert.
Ulike opplevelser
Dette blir tydelig i debatten rundt sosial kontroll der mange har fortalt om sine egne opplevelser, erfaringer og liv – der folk som opplever sin virkelighet annerledes svarer at de kommer med løgn, overdrivelser, svartmaling og generalisering.
«I mitt miljø får jeg ikke lov til å dra på leirskole, ha kjæreste eller reise rundt som jeg vil, jeg må alltid ha med en mannlig slektning som kan følge meg og overvåke meg».
Denne setningen ville blitt angrepet for å være generaliserende, overdrivende og svartmaling av et helt miljø, men er den det? Hvis denne jenta har blitt nektet å ha kjæreste, blitt nektet å dra på leirskole og alltid må reise rundt med en mannlig slektning. Har hun ikke da blitt begrenset av eget miljø? Det betyr jo ikke at absolutt alle andre jenter opplever det likt, eller at absolutt alle er enig med at det skal være slik – og det er det jo heller ingen som hevder!
Hvis man er fra samme miljø og har en annen opplevelse av situasjonen enn denne jenta er det selvfølgelig fristene å angripe meningene og forsøke å diskreditere henne i forsvar for miljøet, men er det ikke mye smartere å si for eksempel:
«Utrolig trist at hun opplever sånt, og det er ikke greit og jeg finner meg ikke i det, men samtidig har jeg en litt annen opplevelse. Både jeg og mine søsken fikk dra på leirskole og pappa var med meg til XXL for å kjøpe utstyret og mamma kjørte meg til bussen og vinket da vi dro. Sånn var det også for de fleste som jeg kjenner»
Ved å formulere seg som over så styrker man debatten. Man bidrar med flere ulike perspektiver og opplevelser, samtidig som man anerkjenner den andres opplevelse og bidrar til at man får et bredere bilde av en veldig kompleks diskusjon.
Delta i debatten
Derfor er det viktig at man fremfor å håne, latterliggjøre og forsøke å undergrave legitimiteten til den som skriver, heller faktisk bidrar til å løfte debatten ved å delta i den selv og komme med egne perspektiver.
Det er et faktum at hvis man spør tusen ulike mennesker fra «samme» miljø, vil man få tilnærmet tusen ulike erfaringer på hvordan det er å være en del av det. Ingen er like, og noen har veldig høy terskel for å føle seg krenket og tråkket på, mens andre reagerer kjappere og setter ned foten. Det finnes ikke én fasit, men mange. Det finnes ikke én historie, det finnes flere.
Vi må ha stor takhøyde, og være forsiktig med å stemple noen som provokatører og løgnere, bare fordi den virkeligheten de forteller om ikke samsvarer med din.
Hold deg til saken
Setter vi mennesker opp mot hverandre danner det seg allianser, grupper og skjebnefellesskap som bruker enormt mye tid og energi på å forsvare seg selv og sine, samtidig som man prøver å finne feil og mangler ved alle andre.
Da ender man opp med å bruke tiden på å kjempe om hvem som er mest troverdig, har mest tillit og flest folk i ryggen og selve saken havner i skyggen av alle menneskene som føler seg krenket, støtt og misforstått.
Ikke misforstå. Det er ikke vanskelig å forstå at det for mange oppleves kjipt å høre negative ting om eget miljø, eller noe man er stolt av, og det er heller ikke vanskelig å forstå at det ofte oppleves urettferdig eller unyansert, men for samfunnsdebatten er det destruktivt å sette mennesker opp mot hverandre.
Det er ødeleggende å hevde at kun enkelte har autoritet og troverdighet til å snakke om enkelte ting.
Vi velger å bli krenket
Så er det også sånn at dersom man deltar i en debatt, dersom man er krass, spiss og direkte om vanskelige og komplekse temaer, da må man være forberedt på uenighet, diskusjon og debatt.
Ingen som deltar i det offentlige ordskiftet skal være skjermet for kritikk eller fra å få meningene sine utfordret, men hvis vi oppriktig ønsker å skape et bedre og mer riktig bilde av samfunnet på godt og vondt – da bør vi oppfordre og jobbe for at flere slipper til, og ikke prøve å ekskludere alle de stemmene man ikke liker, eller gå til personangrep.
Som debattant har man mye ansvar selv også, for det er faktisk mitt og ditt valg om vi lar oss bli krenket eller såret av noens kommentarer, og selv om det i enkelte tilfeller er riktig å si ifra om at folk er ufine og sårende, så bør man også prøve å bare heve seg over det. Svelge litt stolthet og tenke at det finnes mye bedre ting i livet å bruke tid på enn å svare på usaklighet og hat.
Vi trenger en ærlig og redelig samfunnsdebatt, og vi er et åpent og demokratisk samfunn som både bør tåle, men som også bør kunne legge til rette for at de vanskelige og såre debattene også kommer til overflaten, og at de kan diskuteres på en ordentlig måte. Men vi må hjelpe hverandre.
Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook
