NRK Meny
Kronikk

Det står om livet

Det gjøres ikke nok i Norge for å hindre hatmotivert vold mot homofile.

Hun ser seg over skuldra. Den rette ryggen stivner. Utryggheten har igjen festet kloa. Innenfor de glade øynene dirrer angsten, for hun vet det er alvorlig ment – truslene og hatet som når henne gjennom skjulte nettverk og kanaler.

Etter at jeg så dokumentaren om Isah, nok ei ung kvinne med innvandrerbakgrunn som har brutt kontakten med familien etter at hun stod fram som lesbisk, tenker jeg at motet slike mennesker fremviser er det som frigjør oss alle. De betaler en høy pris, noen ganger med livet sitt.

Frykten er reell

Må det være slik i Norge i 2014? Homofile risikerer vold også her, bare på grunn av sin legning. Hatet er særlig sterkt i strengt religiøse og høyreekstreme miljø og hatefulle ytringer spres. Ubaydullah Hussain ble frikjent for å ha skrevet at homofile bør steines til døde. Uttalelsen kom etter at samfunnsdebattant Amal Aden ble slått ned på åpen gate i Oslo. Dommen er nå anket. Når hatet spres forstår jeg at frykten øker, for den er reell. Dersom slike ytringer ikke er sterke nok til å dømmes som hatefulle, må loven endres.

Gjør Norge nok for å sikre at alle skal kunne leve fritt og trygt, uansett legning og kjønn? Neppe.

Å endre holdninger tar tid. Men de må endres. LHBT-personer som trues med tvangsekteskap, vold og trakassering må sikres godt vern og oppfølging, og myndighetene må gi tilstrekkelig opplæring i å gjenkjenne og motarbeide slik hatmotivert vold.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

En beskyttende vegg

Det må gis klar beskjed til alle i samfunnet, særlig de som kommer fra land der forfølgelse av homofile er lov, om at i Norge er dette uakseptabelt. Det er brudd på menneskerettighetene og norsk lov og er ikke oppe til diskusjon.

At kjærlighet skal være så provoserende, foraktet og hatet, er for meg totalt fornuftsstridig og meningsløst.

Karin Andersen, stortingsrepresentant for SV

Introduksjonsprogram for innvandrere, helsestasjoner, barnehager, skoler – alle må ta opp disse tabuene, informere voksne og fortelle barn og unge hvor man kan få hjelp. Og hjelpen må stå som en beskyttende vegg rundt deg den dagen du trenger vern mot vold fra dem som skulle beskytte deg.

Politiet må ta dette på dypeste alvor, etterforske og straffeforfølge de som truer og forfølger. Oslo politidistrikt har utarbeidet en rapport som skal bidra til kompetanseheving og å spre kunnskap om hva hatkriminalitet er. I 2012 var det totalt 48 forhold som var kodet som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt, 15 av dem mot LHBT-personer. Ifølge Oslo politidistrikt er det grunn til å tro at dette er et minimumstall, og at mørketallene kan være høye. Det kan handle om at folk ikke tør å anmelde eller at politiet ikke har vært flinke nok til å registrere.

LES OGSÅ: Deeyah Khan om kvinnelige menneskerettsaktivister

Se til Sverige

De siste årene har svensk politi fått inn over 5.000 anmeldelser av hatkriminalitet. Til sammenligning hadde Norge en topp på 307 anmeldelser i 2010. Sverige har lagt mye av arbeidet med registrering og analyse til BRÅ, som tilsvarer Det Kriminalforebyggende Råd i Norge og de har egne ansatte som jobber særlig med dette. Og det virker. Tallet på anmeldelser går ned.

Dette er nødvendig å gjøre her også. For noen står det om livet. Nå opprettes en gruppe i Norge som er inspirert av det svenske politiets innsats mot hatkriminalitet. Det er bra.

Politiet må være aktive overfor familiene til LHBT-personer som ønsker å være åpne. På samme måte som man har møter med familien til barn og ungdom som tas for kriminelle handlinger, kan man møte opp hjemme hos familien til personer som ønsker å være åpen om sin legning for å gi informasjon og råd om situasjonen.

Livsviktige organisasjoner

I de handlingsplanene som er vedtatt er det mange tiltak som må følges opp og forsterkes. Myndighetene må tilby trygge steder å være i en overgangsperiode etter modell fra krisesentre og hjelp til etablering.

Som medmennesker bør vi alle føle oss kallet til å være bror, søster, mor og far for de som mister alt fordi de vil være seg selv.

Karin Andersen, stortingsrepresentant for SV

SV er glade for at Solveig Horne har lagt vekk Frp-politikken om at støtte til LHBT-organisasjoner er diskriminerende og burde avskaffes. Dokumentaren om Isah viser at Skeiv verden, LLH og andre organisasjoner er livsviktige for mange mennesker i akutt nød. Informasjon om LHBT-spørsmål må sikres økonomisk så de kan fortsette sitt arbeid.

Ikke min familie

At kjærlighet og ønsket om å være seg selv, skal være så provoserende, foraktet og hatet, er for meg totalt fornuftsstridig og meningsløst. I en verden med nød, vold og elendighet er det nok å være forbannet på, for den som vil bekjempe det onde og umoral. Men kontroll over kvinners og sine barns seksualitet er tradisjon i mannsdominerte kulturer og religioner. Det koster kvinner, barn og homofile livet og det må stoppes.

Ishas ord om familie er filmens sterkeste og sanneste: At familie er den flokken som aksepterer meg og der vi elsker hverandre. De som truer meg, utøver vold og vil drepe, er ikke min familie.

Så enkelt, så vondt og vanskelig er det for altfor mange. Som medmennesker bør vi alle føle oss kallet til å være bror, søster, mor og far for de som mister alt bare fordi de vil være seg selv.