Ahmad nytt bilde, Karl Johan
Foto: Roger Oldeide / NRK

– I livsfare på asylmottaket

Ahmad rømte fra hjemlandet etter å ha blitt arrestert for sin homofile legning. På asylmottak i Norge ventet et nytt helvete.

– Om jeg kan være meg selv? Selvfølgelig. Jeg kan bare være den jeg er.

Ansiktet til 25 år gamle Ahmad bryter ut i et stort smil bak de retro Ray Ban-brillene.

– Jeg har hele tiden fått høre at å være homofil ikke er lov, at du kommer til helvete og slike ting. Jeg er født og oppvokst som muslim, så det har vært vanskelig. Men så kom jeg fram til at hvis Gud skapte meg slik, hvorfor ville han da at jeg skulle ende i helvete, spør Ahmad.

– Det verste er nok at jeg har måttet reise fra min egen mor på grunn av legningen min. Vi snakker sammen nesten hver dag, men aldri om dette. Hun kommer aldri til å akseptere det uansett, slår han fast.

Se klipp med Ahmad under:

- Det er vanskelig, sier Ahmad.

Arrestert etter moteshow

Vi må tilbake til Khartoum, hovedstaden i Sudan.

Lærerassistenten Ahmad er med på å arrangere det som skal bli et banebrytende moteshow for både internasjonale merker og sudanesiske designere. For aller første gang skal gutter og jenter gå sammen på catwalken. Kjoler og dresser skal vises fram, og showet får god dekning i media.

Midt under arrangementet kommer politiet. De arresterer den da 23 år gamle mannen og får ham framstilt for retten. Ifølge Ahmad får han ingen begrunnelse fra politiet for hvorfor han er arrestert, men han skjønner fort at det er fordi han er homofil. Heterofile menn holder seg unna tilsteldninger som dette.

Homoseksualitet er forbudt ved lov i Sudan, og har en strafferamme på fem år ved første og andre pågripelse. Skjer dette en tredje gang, risikerer man dødsstraff.

Ahmad kan velge mellom å betale en bot eller å sitte fengslet i én måned. Han velger det første. Og når rettssaken er over, vet «alle» hvem han er.

Fra Sudan til Vadsø

Støtten fra moren blir viktig, og hun gjør så godt hun kan.

– Men det ble for mye for henne. Jeg vet at det ble vanskelig for mamma, sier Ahmad i dag.

Selv tør han ikke å forlate hjemmet. På et tidspunkt ønsker han bare å gjøre slutt på livet. Men så, i januar 2013, bestemmer han seg for å se etter andre muligheter. Ahmad blir en av de 73 som søker asyl i Norge på bakgrunn av seksuell legning det året.

SKEIVE DAGER

Homofili straffes med fengsel i mange land. Noen land praktiserer også dødsstraff. Bildet er tatt under Skeive Dager i 2008.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Han har ikke vært så lenge i Norge når han får tildelt mottak. På flybilletten står det «Vadsø». Og han vet det ikke ennå, men snart venter et nytt mareritt.

For på mottaket har de etter beste evne plassert Ahmad på rom sammen med en annen sudaneser. Da er språk og kultur i hvert fall felles for en som er helt ny i landet.

Problemet er bare at romkameraten er alt det Ahmad nettopp har rømt fra.

25-åringen skjønner raskt at dette ikke kan fungere, og prøver å skjule at han er homofil. Men romkameraten har allerede skjønt det.

– For sudanesere kan det være nok at man går med rød t-skjorte, da vet alle at du er homofil. Å ha piercing er det samme som å flagge at man er homo. Jeg hadde begge deler, så han skjønte det fort, forteller Ahmad.

– Var i livsfare

Han sover dårlig, kan plutselig bli vekket midt på natten av at romkameraten roper mot ham. Er hele tiden redd for å få juling.

Ahmad er ikke alene om en slik hverdag på asylmottak i Norge. Tidligere i år skrev nettstedet Gaysir om palestinske Montaser, som ble forsøkt knivstukket på et av mottakene han bodde på.

– Det er umulig å være åpen homofil på asylmottak i Norge. Å leve der er som å leve i middelalderen, forklarte palestineren.

Den samme følelsen sitter Ahmad med. Han forklarer situasjonen for de ansatte på mottaket, og ber om å få flytte inn på et eget rom. Asylmottaket har på sin side flere hundre personer de skal ta vare på, og de har ikke kapasitet til å gi enerom til alle.

– Ingenting skjedde. Til slutt sa jeg til dem at jeg var i livsfare, og at det var deres ansvar dersom noe skulle skje med meg. Etter dette fikk jeg enerom, sier Ahmad.

Etter to uker på eget rom og to måneder totalt på asylmottaket, har han likevel fått nok, og sørger selv for å få et eget sted å bo på en annen kant av landet, mens han følger introduksjonsprogrammet for asylsøkere og flyktninger.

«Han er homo, han bør få juling!»

Ahmad valgte Norge på grunn av den liberale holdningen til homofile. Men selv om homofili ble avkriminalisert for over førti år siden, betyr det ikke at alle godtar det. 25-åringen forteller at han blant annet har blitt spyttet på av en norsk jente, fordi han holdt hånd med en annen gutt.

Dessuten er han ikke alene om å være sudaneser i Norge. Også utenfor asylmottaket har han blitt møtt med hatmeldinger fra andre sudanesere.

Da det skulle arrangeres en fredelig demonstrasjon i Oslo sentrum, til støtte for de mange som lever under vanskelige forhold i Sudan, følte Ahmad og kameraten Ahmed at de måtte delta.

Ahmed har tidligere fortalt om sin bakgrunn som homofil sudaneser til NRK Migrapolis, og var derfor et kjent fjes for mange av de andre som møtte opp.

(Programmet kan du se her)

– På Oslo S senere på dagen hørte jeg flere sudanesere som snakket svært nedsettende om Ahmed. De visste nok at vi hørte hva de sa. De snakket om å angripe ham med vold, fordi han hadde ført skam over alle sudanesere, forteller Ahmad.

Ahmad og Eddie

Ahmad sammen med kameraten Ahmed under 17. mai i fjor, kledd i festdrakter fra Sudan.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

– Jeg er ikke et offer

Arkitektstudenten hadde ett år igjen av studiene da han forlot Sudan. Nå tar han norsktimer og timer i norsk historie og kultur for å få norsk statsborgerskap, og håper på å komme inn på arkitekthøyskolen slik at han kan fullføre utdannelsen.

Hvordan han tror nordmenn ser på ham?

– Som en lykkejeger, tipper jeg. At jeg har valgt å komme hit. Sannheten er at jeg ikke valgte å bli flyktning. Jeg skulle ønske jeg ikke var nødt til det. Men man får bare ett liv, og da bør man gjøre det beste ut av det.

Og bedre har det blitt. I juni i fjor var han med på paraden under Skeive Dager, et helt utenkelig arrangement i hjemlandet.

Antrekket var det samme som han ble arrestert i under moteshowet i Sudan.

– Nøyaktig det samme. Men her fikk vi beskyttelse av politiet, som gikk sammen med oss i toget. Det ble veldig emosjonelt for meg. Jeg har aldri følt meg så fri før.

Asylmottaket: – Ser problemet

– Jeg har ingen problemer med å forstå at dette kan være vanskelig. Noen homofile blir trakassert, det har jeg selv sett, sier Per Yngve Christensen til NRK.no.

Han er mottaksleder ved Oscarsgata mottak i Vadsø, det største mottaket i Nord-Norge. Det var hit Ahmad kom i fjor. Her er opp mot 275 mennesker fordelt på elleve forskjellige bygninger i flere deler av byen.

– Vi har ikke mulighet til å gi enerom for alle, på langt nær. Men det gjør blant annet at vi kan skille nasjonalitetsgrupper.

– Men denne personen ble plassert på rom sammen med en annen person fra samme land. Det har ingenting med nasjonalitet å gjøre?

– Nei, det har ikke det. Men vi får bare én til to dagers varsel fra transittmottakene før de som skal bo her kommer hit. Navn og nasjonalitet er den eneste informasjonen vi får. Vi har ikke tilgang til asylsaken til hver enkelt beboer, verken om saken deres eller om seksuell legning. Det betyr at vi må gjøre denne kartleggingen når de har kommet opp hit. Da kan dette med seksuell legning komme opp, i samtale med helsepersonellet som vi har her, forteller Christensen.

Mottakslederen sier de gjør det de kan for å prøve å gi enerom når noen kommer med opplysninger om at de for eksempel er homofile og forteller at de vil bo alene.

– Nå er ikke det løsningen på alt, men vi ser at det i hvert fall er en bedre bosituasjon for folk. Så kan det hende at det er fullt, og da har vi rett og slett ikke noe enerom å gi. Det er hele tiden en avveining, sier mottakslederen.