Kronikk

Det kunne vært meg

Jeg er lege, og vet at dagen jeg gjør en alvorlig feil kan komme.

Anne Tvedten ingressbilde

Uthenging av leger som begår feil er ikke til pasientens beste, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Jørn Resvoll / Universitetssykehuset Nord-Norge

Da jeg var et par år inn i min spesialisering til å bli anestesilege la jeg et sentralt venekateter på en pasient. Disse brukes til å gi medisiner og legges ofte via en stor vene på halsen.

Idet jeg var ferdig med prosedyren, snudde jeg meg til utstyrsbordet mitt, og så at noe manglet. Det gikk et øyeblikk før jeg innså at det var innføringsmandrengen – altså, stålstrengen – som manglet.

Jeg hadde glemt den inne i venekateteret i blodåren til pasienten. Slik som skjedde i saken som NRK nylig omtalte. Jeg oppdaget det der og da og fikk tatt ut stålstrengen.

Selve prosedyren var rutinepreget. Det var verken en situasjon med skikkelig hastverk eller en kritisk syk pasient. Akkurat hvorfor jeg glemte å ta ut stålstrengen, vet jeg ikke. Kanskje ble jeg distrahert av vakttelefonen som ringte eller noe annet tok oppmerksomheten min i et lite øyeblikk.

Uansett hvor mange sjekklister vi har, så kommer det til å skje feil.

Heldigvis oppdaget jeg det. Men jeg kunne ha oversett det.

Det er standard rutine å ta kontroll med røntgenbilde etterpå. Der ville man sett stålstrengen. Men selv på røntgenbilder kan man overse ting. Det skjedde i tilfellet NRK omtaler. Der ble ikke stålstrengen oppdaget på røntgenbildet.

Vi gjør alle feil. Det skjer i alle yrkesgrupper – blant helsepersonell og andre. Selvsagt ønsker vi et feilfritt helsevesen. Det jobber vi mot hver dag.

Men uansett hvor mange sjekklister vi har, hvor erfarne, konsentrerte og uthvilte vi er, og hvor god tid vi har – så kommer det likevel til å skje feil av og til.

Noen feil er dessverre også fatale.

Det blir skrevet at man fortjener å miste jobben eller å bli stilt for retten.

Når jeg leser kommentarfeltene til saker i media hvor leger har gjort feil, blir jeg redd for å være åpen om de feilene jeg selv har gjort som lege.

Man blir fort hengt ut i sosiale medier og kommentarfelt. Man blir kalt udugelig og en forferdelig dårlig lege. Disse er konkrete eksempler fra nevnte sak sitt kommentarfelt.

Det blir skrevet at man fortjener å miste jobben eller å bli stilt for retten. Man blir dømt av folk som ikke har all informasjonen rundt hva som egentlig skjedde.

Jeg har gjort flere feil som lege og jeg vil komme til å gjøre flere feil. Fordi jeg er et menneske og mennesker gjør feil.

Det er krevende å ha en jobb med ansvar for liv og død, der små feil kan få fatale konsekvenser.

I kommentarfeltene blir det skrevet at leger gjør feil fordi vi tror vi er overmennesker eller fordi vi er arrogante.

På jobb har jeg ansvaret for menneskers liv og helse. Jeg gjør alltid så godt jeg kan.

Jeg støtter meg på prosedyrer, rutiner og systemer som er til for å minske sannsynligheten for feil. Det jobbes kontinuerlig med pasientsikkerhet og forbedringsarbeid på norske sykehus.

Likevel hender det at det går galt.

Jeg vet at dagen jeg gjør en alvorlig feil plutselig kan komme. Og at det kommer til å være forferdelig.

Det er tungt å gjøre feil, det gjelder uansett hva slags jobb man har. Det er krevende å ha en jobb med ansvar for liv og død, der små feil kan få fatale konsekvenser.

Det er en risiko jeg aksepterte da jeg tok mitt yrkesvalg.

Jeg går på jobb hver dag med denne vissheten hengende over meg. Jeg vet at dagen jeg gjør en alvorlig feil plutselig kan komme. Og at det kommer til å være forferdelig.

Vi får ikke et tryggere helsevesen av at leger henges ut i sosiale medier.

Vi ser tendenser til personforfølgelse når det gjøres feil i helsevesenet.

Vi må ha et helsevesen hvor man tør å stå frem med feilene man har gjort slik at man selv og andre kan lære av dem. Slik at pasienter føler seg trygge på at feilene ikke blir skjult for dem.

Skal vi være åpne om våre feil, må vi være trygge på hvordan vi blir møtt når det skjer. Vi kan ikke la det offentlige ordskiftet preges av uthenging.

Det er vårt felles ansvar å stå mot den økende tendensen vi ser til personforfølgelse når det gjøres feil i helsevesenet.

Hvis den utviklingen får fortsette, vil det føre til at helsepersonell blir mer opptatt av å holde sin egen rygg fri fremfor å fokusere på god pasientbehandling.

Det er ikke til pasientenes beste.

Det kunne ha vært meg som gjorde en alvorlig feil denne gangen. Kanskje er det meg neste gang.

Les mer her: