NRK Meny
Kronikk

Det er Vest-Afrika som er ebola-rammet

Vi må være forberedt på at personer med ebola kan komme til Norge. Men det er ikke her kampen står.

Helsearbeider i gul beskyttelsesdrakt på et ebola-behandlingssenter i Freetown, Sierra Leone.

En helsearbeider er kledd i beskyttelsesdrakt på et behandlingssenter for ebolasyke i Freetown, Sierra Leone. Nylig spredde smitten seg til det eneste distriktet i landet som var ebolafritt. Sierra Leone er ett av landene som er hardest rammet av ebolaepidemien.

Foto: Michael Duff / Ap

Alt ble stille. Silje Lehne Michalsen hadde kommet med sitt budskap til oss. Skarpskodde journalister visste plutselig ikke hva de skulle spørre om. Hennes korte, direkte og dypt engasjerte appell hadde sagt alt. Hun forklarte åpent og usminket hva ebolasykdommen faktisk betyr for pasientene og pårørende i Vest-Afrika. Det er der innsatsen må trappes opp. Det er der, og bare der, epidemien kan stoppes.

Oppmerksomheten rundt den norske ebolapasienten er selvsagt forståelig. Vi har sett det før. Kriser som rammer land og folk langt borte fra oss, taper ofte i kampen om oppmerksomheten. Hvis vi ser en mulighet for at vi selv kan rammes, øker interessen betydelig.

LES: – Det er altfor lite og altfor sent

Bestod testen

Men vi har et helsesystem som kan takle denne sykdommen. I Norge er det i dag ingen grunn til å tro at noen har ebola. Silje er frisk og virusfri. Sannsynligheten for at noen som deltok i behandlingen av Silje, er blitt smittet, er forsvinnende liten.

Det er svært usannsynlig at vi får en ebolaepidemi i Norge.

Morten Rostrup og Arne Broch Brantsæter

Vi har gode hygieniske forhold og et godt system for varsling og håndtering av mulige tilfeller. Det er svært usannsynlig at vi får en ebolaepidemi i Norge. Selv i Nigeria og Senegal, med deres helsevesen, klarte man effektivt å stoppe et utbrudd. Begge landene er nå ebolafrie.

Frykten

Hva ligger da bak frykten her i Norge? En smittsom sykdom med høy dødelighet som ebola får et mystisk skjær. Medienes søkelys vil ofte nære opp om denne frykten og kan skape enda mer oppmerksomhet. Usikkerheten vil lett spre seg, spesielt når vage, misvisende og svakt begrunnede spekulasjoner om luftsmitte får spre seg. Nyheter om helsepersonell som blir smittet under behandling, brukes for å bekrefte at situasjonen er meget farlig og alvorlig.

LES OGSÅ: – Mer må gjøres i Vest-Afrika

Det skal derfor ikke mye til for at noen roper ebola i disse dager. En død mann på et hotell i Makedonia, en full mann som kaster opp på Arlanda, en hjelpearbeider med feber i Danmark og en passasjer på et fly som lander i Madrid blir «breaking news» i media, på meget tynt grunnlag. Fakta er at ingen av disse tilfellene var ebola. Men den nyheten blir ikke presentert på nettsidene i blinkende rødt.

Kun tre smittet i vestlige land

Det er mange misforståelser om hvordan ebola smitter. Per dags dato er det bare tre mennesker som er blitt smittet av ebola i vestlige land, to sykepleiere i Texas og en sykepleier i Madrid. Alle hadde hatt nærkontakt med kritisk syke

Det skal ikke mye til for at noen roper ebola i disse dager.

Morten Rostrup og Arne Broch Brantsæter

ebolapasienter på sykehus. En gjennomgang av rutinene har antydet at de ikke var tilstrekkelig beskyttet. Så langt er det ikke konstatert at noen andre er smittet av disse igjen. Legen som fikk påvist ebola i New York nylig, ble smittet i Guinea.

Vi hørte for lang tid siden også om en person som reiste til USA fra Liberia, der han hadde båret en ebolasyk nabo. Han ble syk etter ankomst til Texas, tok kontakt med sykehuset, men ingen tenkte på ebola. Han ble sendt hjem til familien, og var i kontakt med til sammen rundt 50 personer de neste dagene. Til slutt ble han hentet av ambulanse og innlagt på sykehus med oppkast og diare. Der fikk han diagnosen ebola. Ingen av hans 50 nærkontakter ble smittet, kun to sykepleiere som behandlet han.

Kritisk syke mest smittefarlige

Det tar mellom 2 til 21 dager fra man blir smittet til man blir syk, og i denne perioden er en person ikke smittsom. Virusmengden, og dermed smittsomheten, øker etter hvert som de syke blir dårligere, og kritisk syke er mest smittefarlige.
Ebolasyke har virus i alle kroppsvæsker, og smitte skjer som oftest ved at virusholdig materiale kommer i direkte kontakt med sår i huden eller slimhinner hos en person som har nær omgang med den syke under dårlige hygieniske forhold.

Smitte med dråper fra en person som for eksempel kaster opp kan være mulig om avstanden til den syke er under én meter, men i praksis er dette av liten betydning sammenlignet med direkte kontakt. Ebola smitter ikke via luft over lengre avstander, slik for eksempel vannkopper gjør.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Twitter

Grobunn for epidemien

La oss glemme Norge og konsentrere oss helt og holdent om det vesentlige, det som Silje så sterkt oppfordret til: Støtte til befolkningen i Vest-Afrika, utvikle effektive vaksiner og medisiner. Verdenssamfunnet har vært for sent ute, mye skulle vært gjort på et tidlig tidspunkt og en kritisk gjennomgang av forløpet må gjøres. Vi har sett at det faktisk ikke forelå noen gode planer for en internasjonal respons på en epidemi av slike dimensjoner.

Den situasjonen vi ser i dag, er et resultat av et elendig helsevesen i landene det gjelder.

Morten Rostrup og Arne Broch Brantsæter

Den situasjonen vi ser i dag, er et resultat av et elendig helsevesen i landene det gjelder, feilaktige politiske prioriteringer, korrupsjon, og neglisjering fra oss andre. Vi har lært mye. Langvarige kriser, glemt av media og glemt av politikere slik som et sviktende helsevesen i Guinea, gir nettopp grobunn for ukontrollerte epidemier.

Helsesystemet har brutt sammen

I begynnelsen av august, etter at to amerikanere ble smittet og sendt hjem til USA, våknet verden for alvor. Verdens helseorganisasjon erklærer kort tid etter at ebola er en internasjonal folkehelsekrise. I september kom flere land på banen og lovet støtte i form av penger, utstyr og personell. Norske myndigheter engasjerer seg.

Nå gjenstår det å se hva som faktisk skjer på bakken, der pasientene fortsatt lider med en uakseptabel høy dødelighet, og der helsesystemet nå fullstendig har brutt sammen og heller ikke lenger er i stand til å ta seg av pasienter med andre sykdommer. Deler av Vest-Afrika fortoner seg som et krigsområde. Det kan ikke fortsette.