Den store jobben

– La meg være ung, synger vi som ikke lenger er det. Vi husker bare de rosenrøde stundene. Vi har glemt dem som var grå og fortrengt dem som var kullsvarte. Vi har glemt angsten for ikke å få til og angsten for ikke å høre til. Vi har glemt angsten for angsten.

«Det er en stor jobb å være ung og bli voksen», sier Peder Kjøs, psykologen i serien «Jeg mot meg» på NRK. Han har helt rett. Det var en stor jobb da jeg var ung. Men jeg tror den er enda større og enda tøffere i dag. Forventningene har blitt høyere. Mulighetene flere. Unge i dag møter krav – ikke minst fra seg selv – om at de kan bli hva som helst. Da er ingenting godt nok.

Mer stress, større press

Dagens unge kalles «Generasjon perfekt» med god grunn. De røyker og drikker mindre enn unge noen gang har gjort. De gjør det bedre på skolen enn unge noen gang har gjort. De trimmer mer og spiser sunnere enn unge noen gang har gjort. Men mange av dem strever med presset, stresset og angsten for ikke å være bra nok eller lykkelig nok. «Vi er ulykkelige fordi vi ikke er fullkomment lykkelige», sier Adrian Lorentsson i Mental Helse Ungdom.

I forskningen ser vi forskjeller mellom kjønnene. Det er jentene som bekymrer seg mest for ikke å mestre. Noen av dem så mye at de blir syke av det. Mens det ofte er guttene som ikke mestrer. Noen av dem dropper ut av skolen og får problemer med rus og kriminalitet.

I serien «Jeg mot meg» forteller åtte modige unge mennesker om den store jobben det er å være ung og bli voksen. Noen av dem strever med traumatiske opplevelser. Noen strever med forholdet til foreldrene. Noen strever med skyhøye forventninger til seg selv.

De sliter med å sove, terroriseres av tvangstanker og har angst for angsten. De ser på selv som mislykket og tror de er alene om å ha det slik.

Det fint å være flue på veggen når de møtes. De åtte unge menneskene opplever at vonde tanker blir mindre vonde når de deler dem. De opplever at det de trodde var unormalt viser seg å være normalt når de tør å snakke åpent om det.

«Del det med noen. Uansett hva det er», sier Karsten, en av de åtte. Det er et veldig klokt råd.

Oppmuntrer til åpenhet

Mer åpenhet er svært viktig i arbeidet for å forebygge psykiske lidelser og hjelpe unge som sliter. NRKs serie kan få flere til å tørre å snakke om det som er vanskelig med en venn, en lærer eller en forelder.

Men mange trenger også å snakke med en fagperson. Altfor mange unge har opplevd at helsesøster ikke er der når de trenger henne. Derfor har vi styrket helsestasjonene og skolehelsetjenesten med til sammen 767 millioner kroner. Vi ser at det begynner å gi resultater. Nå opplever flere unge at det er noen på helsesøsters kontor når de banker på.

En av deltakerne i NRKs serie fikk en liste over psykologer som ikke tok telefonen da hun trengte hjelp. Hun er ikke den eneste som har opplevd dette. Derfor sørger vi for flere psykologer i kommunene. Ved hjelp av et eget rekrutteringstilskudd har antallet økt med rundt 140 stillinger de siste årene. Vi trenger enda flere. I årets budsjett har vi derfor styrket rekrutteringstilskuddet slik at det blir rom for inntil 150 nye psykologårsverk i kommunene.

Likestiller fysisk og psykisk sykdom

Før sommeren legger vi fram en egen ungdomshelsestrategi. Ambisjonen i strategien er å hjelpe ungdom til å mestre egne utfordringer og leve gode liv.

I folkehelsearbeidet likestiller vi fysisk og psykisk helse. Å være ensom er faktisk like skadelig for helsa som å røyke. Derfor må ikke bare folkehelsearbeidet handle om grovbrød og gåturer, men også om møteplasser og meningsfulle aktiviteter. Det er særlig unge og eldre som er ensomme. En av ti ungdommer sier at de mangler fortrolige venner.

Ensomhet må forebygges utenfor legekontorene og sykehuskorridorene. Derfor øker vi støtten til de frivillige organisasjonenes innsats på dette området. Tilskuddsordninger rettet mot barn og unge skal styrkes for å gi alle mulighet til å delta i minst en fritidsaktivitet.

Vi er mange som må gjøre en innsats for å hjelpe unge mennesker som strever og forebygge psykiske lidelser hos barn og ungdom. Noe må gjøres i helsetjenesten og noe må gjøres utenfor. De åtte unge menneskene i «Jeg mot meg» har gjort en stor og viktig innsats ved å være åpne om hva de sliter med.

En av deltakerne i serien er både redd for ikke å være flink nok og redd for å være A4. Jeg tror mange unge i dag strever med det samme som henne. Mitt budskap til dem er dette:

Du trenger ikke å bli hva som helst. Du trenger bare å være den du er.

Det er det aller viktigste når du skal gjøre den store jobben.