Kronikk

Den store jaktskrønen

De ville dyrene forsvinner fra oss. Imens dyrker norske jegere myten om at ville dyr må reguleres.

Elgjakten er i gang

Norske jaktorganisasjoner krever at rovdyrene må holdes på truet nivå for elgjaktens skyld, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Gorm Kallestad / NTB SCANPIX

Her i Norge er jaktsesongen nå i gang.

Rekreasjonsjakt drives på elg og rådyr, men også på rødlistede dyr som rype og hare.

Samtidig står jakten på rovdyrene for døren – nettopp for å «regulere» naturen, slik det passer jaktinteressene.

Viltforvaltningen i Norge drives nå 100 prosent på jaktnæringens premisser.

Jakt får ville dyr til å forsvinne

De ville dyrene er i ferd med å forsvinne. Så enkelt og brutalt kan det sies – og blir sagt av FNs Naturpanel.

De peker på menneskets massive bruk av landareal – og medfølgende tap av dyrenes habitater – som den største grunnen til den pågående masseutryddelsen.

Den største årsaken til tap av naturlandskap, som vi samtidig kan gjøre noe med, er kjøttproduksjon.

Slutt å spise dyr, og man reddet dyr fra et pinefullt liv i fangenskap samtidig som man redder ville dyr fra å bli fortrengt fra sine leveområder. Men den nest største grunnen til at ville dyr forsvinner er jakt og fangst på dem.

Dette inkluderer jakt for å utnytte dem for mat, og bestandsregulerende jakt.

De norske jaktorganisasjonene krever at rovdyrene må holdes på truet nivå for elgjaktens skyld.

Vi utraderer dyrene

Man skal ikke diskutere ville dyr lenge, før de tre små ordene «vi må regulere» dukker opp.

Nylig skrev en jeger et avisinnlegg der han mente at NOAHs filosofi om økt vern av ville dyr ville føre til at det ble «helt uutholdelig med ville dyr» inn i menneskenes områder.

Problemet er at det per i dag er uutholdelig med menneskelig aktivitet i det som var dyrenes områder.

Vi utraderer dyrenes boområder, stykker opp habitater på kryss og tvers og driver dem på flukt fordi vår egen aktivitet krever plass. Og vi forfølger dem for å ta livet av dem, bryter opp flokker og familiegrupper og påfører dem et kontinuerlig stress som endrer artenes adferd og gjør dem mer utsatt for andre trusler.

Vi må riste av oss forestillingen om at det er «nødvendig» at vi mennesker «regulerer» alle andre arter – forestillingen om at vi «trengs» for å måle og veie andre arter, og bestemme at noen er «for mange».

Statssekretær Widar Skogan bekymrer seg for «jaktflyktninger» som ikke får tatt livet av så mange elger de vil i ulvesonen.

Ikke bare truede arter som forsvinner

I en verden hvor de ville pattedyrene til sammen utgjør 4 prosent av biomassen, og vi selv bidrar med 36 prosent og våre husdyr i kjøttindustrien med 60 prosent, er det virkelig på tide å spørre hvor stort behov det er for at vi regulerer dem.

Mennesker er ansvarlige for tap av 83 prosent av alle ville dyr.

En studie fra 2014 har beregnet at ville dyrepopulasjoner totalt sett har blitt redusert med 52 prosent over de siste 40 årene.

15 000 forskere publiserte i 2017 en appell i vitenskapsmagasinet Bioscience, hvor de uttrykker bekymring for «defaunation», den drastiske reduksjonen i antall ville dyr generelt, ikke bare truede arter.

Mer sårbare enn vi har trodd

Ville dyr kan også risikere å stå mindre rustet til å møte klimaendringene på grunn av jakt, påpeker en studie fra Queen Mary Universitet i London fra 2017. Hovedforsker Robert Knell uttaler at til og med dyrepopulasjoner som er utsatt for relativt lavt jakttrykk er mer sårbare for utrydding enn det man hittil har trodd.

En nyere samlestudie (2019) i Nature Research som undersøkte over 10 000 vanlige arters tilpasningsevne til klimaendringene, fant at ingen av artene kunne klassifiseres som trygge.

Selv arter som skjære, spurv og rådyr vil kunne trues av klimaendringene fordi dyrenes tilpasningsmekanismer ikke er raske nok for endringene som nå skjer i miljøet.

Selv skjære, spurv og rådyr vil kunne trues av klimaendringene.

Alt for elgjakten

For få dager siden ble enda en studie publisert om at verdens fugler trues av en rekke sammenfallende faktorer. Det hjelper ikke at man også aktivt tar livet av dem.

De norske jaktorganisasjonene krever at rovdyrene må holdes på truet nivå for elgjaktens skyld. Grunneiere avler opp og slipper ut tamfugler for å få mer å jakte på.

Samtidig pågår det omfattende jakt på rødlistede arter som hare og rype. Alt dette taler sitt tydelige språk.

Bakgrunnen for regulering av de ville dyrene, er ikke at naturen ikke klarer seg uten vår inngripen, men at vi ønsker å styre hvem av dens innbyggere som skal være mange for at «vi» skal forsyne oss av dem, og hvem det skal være få av for at ikke «vi» skal få konkurranse.

Disse tankene må nå legges bort.

De ville dyrene forsvinner fra oss. Men regjeringen frir til jegerne.

Satser på jaktturisme

Det er på tide å samles for de ville dyrene, for at de skal kunne leve i en natur som ikke er gjennomregulert av mennesker.

NOAH ønsker at norske myndigheter skal sette hensyn til de ville dyrene over næringsinteresser.

For viltforvaltningen i Norge drives nå 100 prosent på jaktnæringens premisser.

Regjeringen satser på å bygge opp «jaktturisme», og på større utnyttelse av ville dyr til kjøtt. I samarbeid med jeger- og skogeierorganisasjoner har de kommet opp med en plan for hvordan dyrene i norsk natur kan utnyttes mer til fordel for grunneiernes inntekter.

Regjeringen frir til hobbyjegere

De ville dyrene forsvinner altså fra oss. Men regjeringen frir til jegerne.

Departementet har også bestemt at mer av norske skattepenger skal gå til å øke antall hobbyjegere.

I andre land har man store naturområder hvor mennesker ikke griper inn med regulering av ville dyr. Dette finnes så godt som ikke i Norge. Det er lov å jakte i norske nasjonalparker.

Samtidig bestemmer Stortinget at Norges store rovdyr skal holdes truet nettopp av hensyn til hobbyjakten.

Bekymrer seg for «jaktflyktninger»

Statssekretær i Landbruks- og matdepartementet Widar Skogan (KrF) bekymrer seg for «jaktflyktninger» som ikke får tatt livet av så mange elger de vil i ulvesonen – eller må jakte på nær truet hare andre steder.

Siste punkt på listen er en ny viltforskrift hvor en rekke ville dyr kan skytes i yngletiden bare fordi noen irriterer seg over dem.

Den største jaktskrønen er at de ville dyrene per i dag «trenger» vår regulerende hånd.

Det gjør de ikke. De trenger vår vernende hånd.