Er du en av dem som starter dagen med en nøkkelhullsmerket frokostblanding det står «fitness» på, tar en vegetarisk proteinpudding til mellommåltid, spiser vegansk frossenpizza med kjøtterstatning til middag og drikker sukkerfri brus som kos og tørstedrikk? Og som tror at du spiser sunt?
Tro om igjen. Ultra-prosessert og «sunnvasket» mat er den nye søppelmaten, og den svekker helsen din ved å forstyrre tarmfloraen.
Kan gjøre oss syke
Tradisjonelt har vi forbundet begrepet «junk food» med blant annet pølser, hamburgere, pommes frites, pizza, potetgull og godteri, og det er ingen nyhet at mye slik mat gir helseproblemer. Men ny forskning på kostmønstre antyder at problemet skyldes hvordan omfattende prosessering endrer matens egenskaper på veien fra råvare til ferdig produkt.
«Junk food» har dermed fått et nytt navn: ultra-prosessert mat. Og det nye i denne sammenhengen er at det hjelper ikke om produktet er merket mager eller vegansk – såkalt «sunnvasking». Tvert imot. Er maten ultra-prosessert, er den av så dårlig kvalitet at den har potensial til å gjøre oss syke.
Mat med lite råvarer
Ikke all prosessering er problematisk. Koking, baking, frysing, hermetisering og fermentering er eksempler på prosesser vi bruker for å behandle mat, og slik prosessering kan også gjøre maten bedre for oss.
Ultra-prosessering er noe ganske annet. Slik mat gjenkjennes ved at den inneholder lite råvare, altså matvarer slik de høstes i naturen. Denne maten inneholder desto mer erstatninger for råvare, slik som stivelse, sukker, vegetabilsk fett, samt konsistensmidler, aromastoffer, smaksforsterkere og andre tilsetningsstoffer som tilsettes i prosesseringen.
For å si det veldig enkelt; dersom ingredienslisten inneholder noe du ikke klarer å uttale eller forstår hvor kommer fra, ja da er produktet sannsynligvis ultra-prosessert.
60 prosent av maten vi kjøper i butikkene i Norge i dag er ultra-prosessert. I tillegg kommer det som spises på bensinstasjoner, kiosker, gatekjøkkener og fra grensehandel.
Tarmfloraen forstyrres
Den negative effekten klassisk «junk food» har på helse, har vanligvis blitt forklart av et høyt innhold av energigivende næringsstoffer. Særlig har fett og karbohydrater vært i fokus. Men et høyt innhold av energi er ikke problematisk i seg selv. Problemet er at matens struktur er ødelagt, og at dette fører til at tarmfloraens fine balanse forstyrres.
Du har sikkert fått med deg at du har en tarmflora – en utrolig tallrik og mangfoldig samling mikroorganismer som hjelper deg å fordøye mat, holder sykdomsfremkallende bakterier i sjakk, trener opp immunforsvaret og produserer signalstoffer og vitaminer som er viktige både for vårt mentale og fysiske vel. Alt du svelger ned i magen, det være seg medisiner, mat eller drikke, påvirker tarmfloraen.
«Slemme» bakterier vinner over de «snille»
Det er allmennkunnskap at mye sukker gir vekst av skadelige bakterier i munnen, bakterier som ødelegger tennene våre. Slik er det i tarmen også. Mye lett tilgjengelige næringsstoffer, slik vi får dem gjennom ultra-prosessert mat, gir endrede vekstvilkår for bakteriene i tarmen, og bedrer forholdene for sykdomsfremkallende, «slemme» bakterier på bekostning av kommensale, «snille» bakterier.
Mye vekst av sykdomsfremkallende bakterier gir betennelse som starter i tarmen og sprer seg til resten av kroppen. Betennelse er en fellesnevner for de fleste av de sykdommer som frarøver oss friske leveår i vår del av verden. Dårlig kosthold er nå den viktigste driver for livsstilsrelatert sykdom.
Råvarer er sunne
Løsningen er enkel, men i våre dager fremstår den faktisk som ganske radikal. Glem alt du har lest om motedietter og såkalt supermat. Det finnes ingen usunne råvarer, bare usunne mengder og usunn prosessering.
Den eneste dietten du trenger å gå på er en som er mest mulig fri for ultra-prosessert mat, og som er basert på råvarer.
Men ansvaret ligger ikke på individet alene. Vi trenger helsemyndigheter som anerkjenner at ultra-prosessert mat er helseskadelig, og som fremmer matpolitiske tiltak som dreier forbrukerne i riktig retning.
Dersom ultra-prosesserte produkter fremstår som de dårligste valgene i matbutikken – regulert både gjennom merking og pris – vil forbrukerne kjøpe mindre av dem, og matprodusentene vil begynne å lage bedre alternativer. En vinn-vinn-situasjon, altså.
