NRK Meny
Kronikk

De skal aldri vinne

For å møte terrortrusselen må politiet og sikkerhetstjenestene ha tilgang til informasjon og etterretning. Ett av de viktigste tiltakene er å tillate dataavlesing.

Anders Anundsen

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen under en presselunsj tidligere i år om politimetoder for å avverge og forebygge alvorlig kriminalitet. Kampen mot terror kan vi vinne, skriver Anundsen.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

«Det skulle egentlig ikke skje» var omkvedet etter at terroren rammet Brussel i påskeuka. Noen påstår at kampen mot terror ikke virker. Jeg er ikke enig. Selv om vi aldri kan beskytte oss helt mot terroranslag, må vi ikke la det snike seg inn en slags forståelse av at vi ikke kan vinne kampen mot terroristene. For det kan vi.

Terror er kriminalitet, ikke en sivilisasjonskamp. Som ved annen kriminalitet er det politiets og politiets sikkerhetstjenestes oppgave å bekjempe den. Terroren er internasjonal i sin form. Internasjonalt samarbeid i form av informasjonsdeling- og utveksling kan derfor være avgjørende for å forebygge alvorlig kriminalitet.

Norge deltar bredt i det internasjonale samarbeidet, herunder samarbeid med andre lands politimyndigheter og sikkerhets- og etterretningstjenester Gjennom dette samarbeidet får vi bedre oversikt over ulike aktører som kan ha planer om å utføre kriminelle handlinger som kan true den nasjonale tryggheten. Videre gir dette et godt grunnlag for rådgiving og utarbeidelse av trusselvurderinger.

For å møte terrortrusselen må politiet og sikkerhetstjenestene ha tilgang til informasjon og etterretning.

Fremmedkrigere

Hvorfor relativt veltilpassede unge mennesker lar seg rekruttere til etablerte terrororganisasjoner, er vanskelig å forstå. Derfor forskes det nå mye på hvordan vi kan forebygge og hindre at unge menn og kvinner som lever i demokratiske samfunn tiltrekkes av ekstremistiske miljøer.

Det viktigste vi kan gjøre for å hindre rekruttering, er å forebygge selve radikaliseringen. Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme er ment å gjøre nettopp det. Det krever nært og godt samarbeid både sentralt og lokalt. Vi må også søke å hindre potensielle fremmedkrigere fra å reise til land som Syria og Irak i terrorøyemed.

Av denne grunn fremmet regjeringen i desember i fjor et lovforslag hvor vi foreslo å forby norske borgere og personer bosatt i Norge å delta i militær virksomhet i væpnet konflikt. Forslaget vil gi politiet mulighet til å gripe inn på et tidlig tidspunkt og forebygge og forhindre stridsdeltakelse og alvorlige voldshandlinger i utlandet, ved blant annet å nekte utreise.

Kampen for å løse opp og forfølge terrororganisasjoner og deres medlemmer må være dedikert, både nasjonalt og internasjonalt. Ingen fristeder må få etableres. Det være seg i enkelte land, regioner, tettsteder eller bydeler.

Ett av de viktigste tiltakene er å tillate dataavlesing.

Utdaterte metoder

For å møte terrortrusselen må politiet og sikkerhetstjenestene ha tilgang til informasjon og etterretning. I dag er de metodene lovgivningen stiller til disposisjon, delvis utdatert. Politi og PST kan i dag, innenfor meget strenge rammer, avlytte kommunikasjon mellom personer etter rettskjennelse. Utfordringen er at det er enkelt for kriminelle å kommunisere kryptert. Dette hindrer politiet og PST i deres arbeid. Den teknologiske utviklingen har løpt fra våre metoder.

I arbeidet med å sikre politiet gode metoder er regjeringen er opptatt av å få en god balanse mellom behovet for metoder på den ene side, og personvernet på den andre. For å sikre politiet og PST bedre metoder, la vi derfor nylig frem et lovforslag for Stortinget hvor begge disse hensynene er ivaretatt.

Ett av de viktigste tiltakene er å tillate dataavlesing. Ved dataavlesing flytter man tvangsmiddelbruken nærmere den mistenkte. Det betyr at myndighetene får tilgang direkte til den mistenktes kommunikasjonsutstyr i stedet for å gripe inn «på linjen» mellom flere parter, som ved kommunikasjonsavlytting (der informasjonen er kryptert). Politiet gis dessuten adgang til å følge med på mistenktes bruk av et datasystem over noe tid, i motsetning til ved ransaking.

Vi mener også at slike metoder skal kunne benyttes i saker om oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorhandlinger. Alltid med rettens samtykke, naturligvis.

Hvorfor relativt veltilpassede unge mennesker lar seg rekruttere til etablerte terrororganisasjoner, er vanskelig å forstå.

Terrorens mål

Terrorens mål er å skape frykt og ødelegge vår måte å leve på. Det skal terroristene aldri lykkes med. Vi skal stå stødig i vår demokratiske tradisjon og beskytte våre verdier. Vi må aldri bøye av i kampen mot terror, men vi må heller ikke la kampen mot terror ødelegge de verdiene vi slåss for. Det må heller ikke bli slik at vi ikke tør å benytte oss av vår grunnlovfestede ytringsfrihet av frykt for represalier.

Konfliktene og ulikhetene i samfunnet må ikke bidra til å øke terroristenes gjennomslag. Kampen mot terror er derfor også en kamp for å sikre oss mot parallellsamfunn og nye underklasser. Kunnskap om ulike sosiale, kulturelle og religiøse grupper, samt dialog med disse, blir dermed viktige faktorer i kampen mot terror. En kamp vi vil vinne.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook og @NRKYtring på Twitter