Vindindustriselskap reiser rundt i landet på besøk til din kommune. De vil ha vinden din. Med alt det innebærer. Profesjonelle forretningsfolk og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) står opp mot små kommuner.
Det er rått parti, og et mørkt kapittel i norsk forvaltning og for lokaldemokratiet.
I min kommune var utbyggingsselskapet på innsalgsmøter sammen med NVE. Både vindindustriselskap og NVE har som mål å bygge ut vindkraft. De presenterer prosjekter som skal skape «grønn energi».
Kommunene blir informert om konkrete prosjekt i sitt område. Viktigst av alt, de blir presentert ringvirkninger av prosjektet. I Kommune-Norge er alle som en interessert i arbeidsplasser og oppdrag for lokalt næringsliv.
Offensiv markedsføring
Vindindustriselskap presenterer store muligheter for lokalt næringsliv. Store oppdrag for entreprenører, nye lokale arbeidsplasser i anleggs- og driftsfase, ny eller utbedret infrastruktur, skiløyper, varmehytter. Flotte presentasjoner skal overbevise lokalpolitikere som i all hovedsak aldri har håndtert noe lignende.
Når vindindustriselskap er ferdig å lobbyere og informere får kommunestyret lov å komme med en uttale gjennom vedtak, de får være positive eller negative til prosjektet. Det er NVE som bestemmer til slutt, uansett.
Ingen positive effekter
I min kommune skjedde følgende med ringvirkningene: Ingen lokale arbeidsplasser, et stort entreprenørselskap fra en annen del av landet fikk jobben med gigantutbyggingen. Kommunestyrets innvendinger og krav ble ignorert. De fremlagte planene som kommunen bygde vedtaket på ble fullstendig endret av vindindustriselskap og NVE.
Kommunen sitter igjen med to varmehytter på fjellet som kommunen må drifte selv med elendig kommuneøkonomi, en liten slump eiendomsskatt og en ekstrautgift på 170 millioner kroner for utbedring av strømnettet som nettkundene til det lokale strømselskapet må betale over strømregningen.
I tillegg mistet kommunen rundt tretti kvadratkilometer uberørt natur og fikk mye større vindturbiner atskillig nærmere kommunesenteret enn det kommunestyret satte som krav for positiv uttalelse. Og alle turbinene skal blinke som diskotek mot nattehimmelen.
Og nå er det lyst ut 2 – to – lokale stillinger ved kraftverket som har en totalkostnad på to milliarder.
Regnestykket gikk mildt sagt i minus.
Da det ble klart at positive ringvirkninger uteble og kommunale krav for positiv uttalelse ble ignorert, stilte jeg spørsmål til direktøren i vindindustriselskapet om dette da han informerte om status på prosjektet i kommunestyret.
Svaret var klinkende klart: Vi forholder oss kun til NVE. Selskapet hadde fått det de ville ha av kommunen. En positiv uttale. Ren business. Kynisk business.
Overkjører kommunene
Vindindustriselskap og NVE utvikler prosjektet. Det er et enormt misforhold mellom vindindustriselskap som profesjonell forretningsorganisasjon med NVE på laget, og små planavdelinger i kommunene.
Ingen kommuner i Norge, uansett størrelse, har hatt tilstrekkelig kunnskap om slike prosjekt til å kunne gjøre en god nok jobb. Det hjelper heller ikke at slike prosjekt stort sett kommer til små distriktskommuner.
Det som blir den største industriutbyggingen i mitt fylkes historie skal følges opp av en kommunal planavdeling med en håndfull ansatte. De skal i tillegg lage andre kommunale planer, følge opp andre «vanlige» utbygginger, følge opp vedtak fra kommunestyret, drive saksbehandling for befolkningen og så videre.
Ingen konsulenter, ingen statlige støttepunkt. Kun et vindindustriselskap som kommer med sitt og NVE som til enhver tid bestemmer alt.
Det sier seg selv at planavdelingen blir overkjørt. De har hverken ressurser eller kunnskapsbasen som skal til.
I prosjektet i min kommune ble til og med Mattilsynet ignorert da de påpekte at en sikringssone på 100 meter rundt nedslagsfeltet til en drikkevannskilde var for lite. En drikkevannskilde som forsyner nær 10000 mennesker med drikkevann. NVE bestemte at 100 meter var nok. Ikke ut fra en faglig begrunnelse som ivaretar befolkningens tilgang til rent vann og beredskap, men ut fra hvor de 160 meter høye turbinene kunne produsere mest strøm.
Det finnes ingen alternative drikkevannskilder til befolkningen. Om det skulle lekke 1000 liter olje fra en 160 meter høy turbin i orkan, vil oljen komme lenger enn 100 meter fra turbinen?
Spør NVE.
Raske penger
Fire dager etter at anlegget i min kommune fikk konsesjon var det solgt.
Vindkraftselskapet som har fått igjennom prosjektet har fått full uttelling for innsatsen. De var ikke her for å skape ringvirkninger, de kom ikke for å hjelpe kommuneøkonomien. De kom for profitt.
Vindindustrien som skal legge beslag på over 30 kvadratkilometer av fjellheimen er nå eid av verdens største hedgefond.
Nå er det din tur. De har alt vært i mange kommuner og skal til flere.
Hersketeknikker
Malen er den samme. Det er ren business. En forretningsmodell som ikke er norsk forvaltning verdig. Jeg har blitt oppringt av mennesker som har vært på informasjonsmøter med vindindustrien. Mennesker som engasjerer seg for sitt nærområde, sitt hjemsted. Folk som har stått opp i forsamlinger og fortalt sin hjertens mening.
De har gråtende fortalt om hersketeknikker fra vindindustriselskap som vil ha dem til å tie stille. De forteller om avmakt. Folk forteller om vindindustriselskaper som vil betale for oppussing av grendehus for å gjøre befolkningen positiv.
Er det rart folk på Frøya er sinte? Slik de er sinte i Florø og alle andre steder der de maktesløse ser at deres nærområder blir gitt bort til industrien.
Klima eller miljø
Vindindustri er maks uttelling på miljøødeleggelse og minimum uttelling på klima. Det er maks uttelling på business og minimum uttelling på lokaldemokrati og selvråderett.
Heldigvis ser det ut til at statsministeren vil skrote NVEs nasjonale ramme for vindkraft.
Så kan de anleggene som uheldigvis er under bygging eller har blitt bygd, stå som symboler på en feilslått klimapolitikk, store miljøødeleggelser og en elendig forvaltningsprosess som har fått herje med småkommuner og gjort uberørt norsk fjellheim om til industriområder.
Det finnes bedre muligheter
Vi kunne oppgradert eksisterende vannkraft og energieffektivisert bygninger og fått ut mer strøm enn alle planlagte vindindustrianlegg på den måten.
Vi kunne brukte milliardene på lokale snekkere og entreprenører og tilført bygder og byer innovasjon, inntekter og aktivitet. Vi kunne startet det grønne skifte med fokus på klima OG miljø.
I stedet skuffer vi ut penger til utenlandske investorer og ødelegger unike norske naturområder.
